| Tittel: | Retten til arv og uskifte for samboere | | Ansvar: | Av Lina Therese Remlo og Charlotte Bartholsen Greger | | Forfatter: | Remlo, Lina Therese  / Greger, Charlotte Bartholsen | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Eurojuris | | Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2019 | | Omfang: | S. 16-19 | | Serie: | Eurojuris ; 2/2019 | | Emneord: | Arverett | | Stikkord: | Arveloven (1972) / Arveloven (2019) | | Innhold: | Gjennom de siste tiårene har hva som anses som en «vanlig» familie endret seg. Tidligere besto en familie i de aller fleste tilfeller av mor og far, som var gift, og deres felles barn. Ektefeller har gjennom ekteskapsloven arverett etter hverandre. Videre har de rett til å overta dødsboet etter den ektefellen som dør først, uten å gjøre opp arven med de øvrige arvingene før også lengstlevende er gått bort (kalt uskifte). I dag rommer familiebegrepet mye mer enn det gjorde tidligere, og ikke minst er det helt vanlig å være samboere, uten å gifte seg. Det er også mange som lever i familier med «mine, dine og våre» barn. Ved endringer i arveloven som trådte i kraft 1. juli 2009, fikk samboere i en viss grad rett til å ta arv etter hverandre, og lengstlevende fikk rett til å overta (deler av) førstavdødes bo i uskifte med hans eller hennes øvrige arvinger. Ved tilføyelsen av kapittel III A i arveloven ble samboeres rettigheter ikke likestilt med ektefellers,
men deres rettsstilling ved dødsfall ble likevel betydelig bedre enn tidligere. Tidligere kunne en gjenlevende samboer risikere å bli sittende igjen tomhendt dersom livsledsageren skulle falle fra. I denne artikkelen gjør vi nærmere rede for gjenlevende samboeres rett til arv og uskifte i førstavdødes bo. Avslutningsvis omtaler vi forholdet til ny arvelov som ble vedtatt i mai 2019 av Stortinget. | | Del av verk: | Eurojuris informerer 2/2019 |
|
|