| Tittel: | Plikten til beitegjerdehold : - Vilkårene for å pålegge sin nabo en beitegjerdeplikt og de erstatningsrettslige konsevensene av å ikke holde beitegjerde |
| Ansvar: | Elling Vincent Disen Sucarrat |
| Forfatter: | Sucarrat, Elling Vincent Disen  |
| Materialtype: | Bok |
| Utgitt: | Oslo : Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, 2020 |
| Omfang: | 161 s. |
| ISBN/ISSN: | 9788272362712 / 2703-8955 |
| Serie: | PrivIus - Journal of Private Law ; 212 |
| Emneord: | Beiterett / Naborett |
| Stikkord: | Grannegjerdelova (1961) / Grannelova (1961) § 7 / Grannelova (1961) § 8 / Grannelova (1961) § 9 |
| Note: | Tar utgangspunkt i forfatterens mastergradsoppgave - Universitetet i Oslo, 2020. |
| Innhold: | Noen av de eldst bevarte rettsreglene vi har i Norge omhandler gjerder og beiterettigheter. Man kan derfor trygt legge til grunn at disse temaene har engasjert og skapt frustrasjon for naboer i lange tider.
I dag finner vi reglene om retten til å ha gjerde og hvordan gjerdet skal være i grannegjerdelova. I visse tilfeller kan man med loven i hånd tvinge sin nabo til å holde gjerde. En slik gjerdeholdstvang kalles gjerdeplikt, og vil normalt innebære at begge naboer må dele gjerdekostnadene selv om kanskje det bare var én av naboene som ønsket å ha gjerde mellom naboeiendommene.
Gjerder som er ment å hindre egne eller naboens beitedyr tilgang til et bestemt område, kalles gjerne for beitegjerder. Selv om beitegjerdene også omfattes av grannegjerdelova, vil beitelova ha betydning ved tolkningen av om en nabo kan gjøre gjerdeplikten gjeldende eller ikke. Beitelova har videre påvirkning på ansvarsforholdet mellom naboene. Det finnes per dags dato ikke noe ugjennomtrengelig beitegjerde, og det hender at dyr krysser eiendomsgrensene og gjør skade på avling og annen eiendom. Når slik beiteskade oppstår, vil det ofte kunne føre til konflikt mellom naboene.
Denne fremstillingen forsøker å svare på noen av de vanligste rettsspørsmålene som oppstår i en beitegjerdekonflikt, herunder hvem som har plikt til å holde gjerde, hvordan gjerdekostnadene bør fordeles mellom naboene, og hvordan erstatning for beiteskader skal utmåles. Fremstillingen inneholder en gjennomgang av både eldre og nyere praksis med sikte på å gi et oppdatert bilde av et rettsområde som har vært viet lite oppmerksomhet i nyere tid.
Fremstillingen tar utgangspunkt i masteravhandlingen til Elling Vincent Disen Sucarrat, slik avhandlingen var ved innlevering januar 2020. Sucarrat var ansatt som vitenskapelig assistent på Nordisk institutt for sjørett, tilknyttet forskergruppen for naturressursrett og det tverrfaglige prosjektet «FUTGRAZE — Mot ei framtid for utmarksbeitet». For tiden er Sucarrat ansatt som advokatfullmektig i advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS. |