| Tittel: | Festivalenes fotavtrykk | | Ansvar: | Viviana Vega | | Forfatter: | Vega, Viviana  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Plan | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2025 | | Omfang: | S. 40-45 | | ISBN/ISSN: | 1504-3045 | | Serie: | Plan ; 2/2025 | | Emneord: | Bærekraft / Musikk | | Innhold: | Når musikkfestivaler går fra å skape verdi for lokalsamfunnet til å skape verdi for aksjonærer, er det på tide å stille flere krav til dem.
En grå augustdag for noen år siden, vandret jeg rundt på Øyafestivalen, mens jeg ventet på å se mitt favorittband, da jeg fikk øye på noe sørgelig: En regnskur hadde forvandlet den allerede hardt prøvede gressplenen i Tøyenparken til et grått gjørmehav, og overalt kunne man se meitemark på vei ut av leira. Kanskje var det regnet, den dundrende bassen fra festivalens lydanlegg, eller vibrasjonene fra skrittene til tusener av mennesker, som hadde lokket (eller skremt) de små krypene opp til overflaten den dagen, men synet gjorde uansett stort inntrykk: Det var nemlig årevis siden jeg sist hadde sett meitemark i hovedstaden, og nå stod en haug av dem i fare for å bli tråkket i hjel av bekymringsløse festivalgjengere. Det er ikke godt å si om det var alderen, eller en nyvunnet (og kanskje noe overdrevet?) omsorg for naturen, som gjorde at jeg plutselig tok inn over meg utendørsfestivalenes potensielt destruktive kraft. «Meitemarkmassakren» ble uansett stående som et grimt bilde på hvordan vi mennesker ofte tar oss til rette, uten å legge merke til hvem vi tramper på. | | Del av verk: | Plan 2/2025 |
|
|