Søk i bibliotekbasen til NVE
  • Portal
  • Søk
    v
  • Mine lån
  • Utlån
  • Innlevering
  • v
  • Gi vurdering
  • Marcdata
  • RIS
Tittel:Bruk av RAMMS::DEBRISFLOW på kjente sørpeskredhendelser
Ansvar:forfatter: Skred AS v/Kalle Kronholm
Forfatter:Skred AS
Materialtype:NVEs utgivelser
Signatur:556(05)
Utgitt:Oslo : NVE, 2021
Omfang:82 s. - kol. ill.
ISBN/ISSN:978-82-410-2131-2 / 2535-8235
Serie:NVE Ekstern rapport ; 2021:9
Emneord:Dynamisk modellering / Skredfareutredning / Sørpeskred
Geografiske emneord:Norge
Note:Foreligger kun elektronisk
Har bibliografi
Innhold:Sammendrag: Det finnes per i dag ingen dynamiske modeller spesifikt utviklet for beregning av bevegelse av sørpeskred. Hypotesen i dette arbeidet har vært at
RAMMS::DEBRISFLOW (RDF) versjon 1.7.20, også kan anvendes til beregning av
sørpeskred, dersom friksjonsparametere tilpasses.
Det er gjennomgått fem sørpeskredhendelser, som har varierende informasjon
tilgjengelig. I beregningene er det testet ulike sett med friksjonsparametre,
plassering av løsneområder, volum i løsneområder og bruk av erosjonsmodulen.
Beregningsresultatene er sammenliknet med observerte hastigheter, klatrehøyder,
skredbane og skredutbredelse.
Resultatene viser at det i noen grad er mulig å bruke RDF for å etterregne
hendelsene, men at sørpeskred har betydelig større mobilitet enn det standard
friksjonsparametre for flomskred gir (My=0,2; Ksi=200 m/s2). For å få beregnede
hastigheter og skredutbredelse, er det nødvendig å anvende kombinasjoner av
friksjonsverdier med My≤0,08 og med Ksi≥2000 m/s2.
For at funnene skal være direkte anvendelige for skredfarekartlegging, er det, til
tross for et begrenset antall analyserte hendelser, anbefalt et sett med verdier av
My og Ksi, som bør brukes som utgangspunkt for beregninger av sørpeskred i
kartleggingsoppdrag. Merk at verdiene er svært usikre grunnet lite datagrunnlag,
men trolig er bedre enn flere av de parametersett som tidligere har vært brukt.
På grunn av sørpeskreds kompleksitet, er det trolig varierende reologi gjennom
sørpeskredbanen. Problemstillingen er her forenklet ved at det bare er brukt ett
sett med My/Ksi verdier for hele skredbanen, da det er mest realistisk i en
kartleggingssituasjon. Det er også kommentert hvordan en kan håndtere
medrivning av masser i skredbane og slake utløsningsområder.
Eier:NVE
Vurdering:
URL:https://publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2021/eksternrapport2021_09.pdf