| Tittel: | Realitet og proforma | | Ansvar: | Camilla H. Olsen | | Forfatter: | Olsen, Camilla H.  | | Materialtype: | Bok | | Signatur: | Karnov | | Utgitt: | Oslo : Karnov Group, 2023.- 1. utgave | | ISBN/ISSN: | 978-82-93816-51-5 | | Serie: | Karnov ; 14/2023 | | Emneord: | Arverett / Doktoravhandling / Dødsdisposisjoner / Livsdisposisjoner | | Stikkord: | Arveloven (1854) / Arveloven (1854) § 30 / Arveloven (1972) / Arveloven (1972) § 48 / Arveloven (2019) / Arveloven (2019) § 40 / HR-2007-865-A / HR-2008-2039-A / HR-2017-716-A / Rt-1961-935 / Rt-2007-776 / Rt-2008-1589 | | Innhold: | Fremstillingen omhandler spørsmål som oppstår når en må ta stilling til om en disposisjon er en livs- eller dødsdisposisjon. At det oppstår et praktisk behov for å ta stilling til hva slags disposisjon det er, kan i mange tilfeller skyldes pliktdelsreglene. De setter sine skranker for arvelaterens råderett over det han etterlater seg ved sin død. Spørsmål som da kan oppstå, er om disposisjoner som tilsynelatende er gjort mens arvelateren er i live, likevel – etter sin virkelige karakter – er dødsdisposisjoner, der arvelovens regler om blant annet råderettsgrenser gjelder.
Abstract
The current thesis deals with questions relating to the boundary between dispositio inter vivos and dispositio mortis causa. These questions are important to examine since due to the rules regulating testamentary dispositions, the testator cannot freely decide what shall happen to their estate after their death. The testamentary dispositions need to be in accordance with the rules in the Inheritance Act. In particular, the rules on children’s forced share limits the testator’s possibilities to make decisions on their estate upon their death. In many cases, this leaves the testator limited room to distribute their property as they wish in a will. For that reason, many try to avoid some of the testamentary rules by transferring valuable assets during their lifetime, or at least so it seems.
In Norwegian law, these transfers raise questions about the «reality» in the owner’s lifetime. In the thesis I argue that this is a question of whether the transfer is made pro forma or not.
Part one of the thesis consists of chapters 1 and 2 and deals with introductory remarks. In chapter 1 the main questions are presented, and the new Inheritance Act from 2019 is introduced. Chapter 2 presents a brief historical overview of the development of this so-called «boundary». I present different criteria that have been used in legal theory and case law regarding dispositio mortis causa.
Part 2 consists of chapters 3-8. Chapter 3 examines the new Inheritance Act section 40. Chapter 4 deals with issues regarding similar aspects from the law of property that also relates to whether an owner has transferred their property in a valid way to a new owner, particularly focusing on how to establish whether a disposition is made pro forma. Chapters 5-7 examines how the questions regarding whether a disposition is mortis causa or inter vivos are solved under Norwegian law. Through case law analysis I try to identify the circumstances and considerations that are relevant when answering the question of whether a disposition, due to its content, is a dispositio mortis causa.
Part 3 consists of some conclusive remarks where I in chapter 9 draw a parallel to property rules and the pro forma principles.
Samandrag
Avhandlinga gjeld spørsmål som oppstår når ein må ta stilling til om ein disposisjon er ein livs- eller dødsdisposisjon. At det oppstår eit praktisk behov for å ta stilling til kva disposisjon det er, kan i mange tilfelle skuldast pliktdelsreglane. Dei set sine skrankar for arvelataren sin råderett over det han kjem til å etterlate seg ved sin død. Spørsmål som då kan oppstå, er om disposisjonar som tilsynelatande er gjorde medan arvelataren er i live, likevel – etter sin verkelege karakter – er dødsdisposisjonar, der arvelova sine reglar om mellom anna råderettsgrenser gjeld.
Del 1 består av kapittel 1 og 2 og utgjer avhandlinga si innleiing samt ei historisk oversikt over korleis spørsmålet om livs- eller dødsdisposisjon har vore handsama. Dette gjeld både i dei ulike arvelovene, i teori og i rettspraksis.
Del 2 består av kapitla 3-8 og er hovuddelen i avhandlinga. Kapittel 3 undersøker nærare lovteksten i den nye arvelova, som tredde i kraft frå 1. januar 2021. I kapittel 4 er siktemålet å klargjere kunnskap kring proformaspørsmålet frå beslagsretten. Eit spørsmål i avhandlinga er om spørsmålet om ein disposisjon er ein dødsdisposisjon, kan samanliknast med å ta stilling til om ein disposisjon er proforma etter beslagsrettslege reglar. Kapittel 5-7 inneheld analysen av norsk høgsterettspraksis. Kapittel 8 konkluderer analysen, og det vert skildra retningslinjer som går att i Høgsterett sine vurderingsprosessar, og som kan skape meir førehandsvisse for framtidige partar.
Del 3 avsluttar avhandlinga. Kapittel 9 inneheld ei oppsummering av funna i avhandlinga samt ein konklusjon på spørsmålet om vegen fram mot svaret livs- eller dødsdisposisjon eigentleg kan karakteriserast som ei proformavurdering. |
|
|