| Tittel: | Arrestasjon og integrasjon : Rettferdig rettergang som avslagsgrunn for europeisk arrestordre | | Ansvar: | Sander Stokke | | Forfatter: | Stokke, Sander  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Rettsinfo | | Utgitt: | Oslo : Stortinget, 2024 | | Omfang: | 49 sider | | ISBN/ISSN: | 978-82-8196-204-0 / 1890-2545 | | Serie: | Perspektiv ; 1/2024 | | Emneord: | Arrestordre / Integrasjon | | Stikkord: | HR-2016-2554-P (Holship) / HR-2020-553-U / HR-2022-863-A | | Note: | Lastet ned med utgivers tilllatelse.
ISSN 1890-2545 (ONLINE)
ISBN 978-82-8196-193-7 (ONLINE)
ISSN 1890-2537 (TRYKT UTG.)
ISBN 978-82-8196-192-0 (TRYKT UTG.) | | Innhold: | Fra forordet:
Denne utgaven av Stortingets perspektiv handler om Norges deltakelse i EUs arrestordresamarbeid. Artikkelen bygger på masteravhandlingen i rettsvitenskap jeg leverte ved Universitetet i Oslo våren 2023. Det sentrale spørsmålet i avhandlingen er rekkevidden av prinsippet om gjensidig tillit ved tolkningen av arrestordreloven. Dette er grunnleggende sett et spørsmål om norsk deltakelse i europeisk integrasjon.
Sammendrag
Norge og Island er «integrerte tredjestater» i det europeiske samarbeidet. Den unike relasjonen er skapt ved et omfattende samarbeid gjennom EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og andre avtaler. Norge og EU har om lag hundre avtaler. En av disse er avtalen om Norge og Islands deltakelse i EUs arrestordresamarbeid.
Arrestordresamarbeidet skal hindre at EU-, EØS- og Schengen-samarbeidet misbrukes av personer for å unndra seg straffeansvar. Systemet gjør dette ved å etablere en rettslig prosedyre, der statene har en plikt til å overlevere en person i henhold til en arrestordre de mottar fra en rettslig kompetent myndighet i et annet medlemsland. Denne prosedyren skiller seg fra det tradisjonelle utleveringssamarbeidet, som fulgte diplomatiske kanaler og statene hadde et politisk skjønn ved vurderingen av om utlevering skulle gjennomføres. Systemet skal bidra til en effektiv kriminalitetsbekjempelse i EU.
Prinsippet om gjensidig tillit er sentralt for å etablere en effektiv rettslig prosedyre. Prinsippet omtales som hjørnesteinen i samarbeidet. Enkelt forklart innebærer prinsippet at statene skal anta at andre stater etterlever EU-retten, og skal avstå fra å prøve dette. Prinsippet har fått utslag i regler i arrestordresystemet. Et tydelig utslag av prinsippet er at statene ikke skal prøve faktum eller skyld ved overlevering, men legge til grunn at mistanken og opplysningene i arrestordren er korrekte. Dette gjør at Norge stiller andre straffeprosessuelle krav til fengsling ved arrestordre enn i alminnelige straffesaker. Prinsippet om gjensidig tillit begrenser også adgangen til å hindre overlevering grunnet risiko for behandling i strid med menneskerettighetene.
EU-domstolen har utviklet en totrinnstest for vurdering av om risiko for behandling i strid med
menneskerettighetene kan hindre overlevering. Denne bygger på EMDs praksis ved utlevering, men følger en annen metodisk fremgangsmåte som tar hensyn til EUs grunnleggende målsetning om integrasjon. I juridisk teori er totrinnstesten kritisert for å ikke favne om de forhold som skaper risikoen for behandling i strid med menneskerettighetene.
Europeiske staters manglende etterlevelse av menneskerettigheter tydeliggjør hvilke utfordringer prinsippet om gjensidig tillit skaper for Norge. EMD og EU-domstolen har i flere saker mot Polen konkludert med krenkelse av retten til rettferdig rettergang. Dette utfordrer bruken av prinsippet om gjensidig tillit, siden prinsippet bygger på at statenes evne til å etterleve sine EU-forpliktelser følger av EU-medlemskapet. Dette har skapt politiske utfordringer i EU. Disse utfordringene får betydning for Høyesteretts tolkning av norsk rett. Det sentrale spørsmålet er da betydningen dette har for Norges EMK-forpliktelser, ettersom Norges deltakelse ikke følger av medlemskap i en internasjonal organisasjon. |
|
|