| Tittel: | Omgjøring av ugyldige konsesjoner : Særlig om betydningen av konsesjonærens innrettelse | | Ansvar: | Hallvard Sund | | Forfatter: | Sund, Hallvard  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Rettsinfo | | Utgitt: | Oslo : Stortinget, 2023 | | Omfang: | 65 sider | | ISBN/ISSN: | 978-82-8196-193-7 / 1890-2545 | | Serie: | Perspektiv ; 1/2023 | | Emneord: | Erstatningsrett / Konsesjoner / Ugyldighet | | Stikkord: | EMK P1-1 / HR-2010-528-A / HR-2013-2200-P (Strukturkvotesaken) / HR-2018-1258-A (Gassled-saken) / HR-2019-599-A / HR-2020-2472-P (Klimasøksmålet) / HR-2021-1975-S (Fosen) / Rt-1889-345 (Malermester Bye) / Rt-1973-460 (Fjærkre) / Rt-2010-376 / Rt-2013-1345 (Strukturkvotesaken) | | Note: | Lastet ned med utgivers tilllatelse.
ISSN 1890-2545 (ONLINE)
ISBN 978-82-8196-193-7 (ONLINE)
ISSN 1890-2537 (TRYKT UTG.)
ISBN 978-82-8196-192-0 (TRYKT UTG.) | | Innhold: | Fra forordet:
Denne artikkelen er basert på min masteravhandling, som ble levert til sensur ved Universitetet i Oslo den 16. januar 2023. Tittelen på masteravhandlingen var Omgjøring av ugyldige konsesjoner – særlig om betydningen av konsesjonærens innrettelse. Temaet for avhandlingen var hvilken adgang forvaltningen har til å endre en konsesjon, dersom denne i ettertid viser seg å være ugyldig. Avhandlingens emne er delvis abstrakt, og av hensyn til denne artikkelens praktiske formål har jeg vært nødt til utelate noen problemstillinger og drøftelser. De resterende problemstillinger og drøftelser er også kortet noe ned, av hensyn til artikkelens format.
Sammendrag
I kapittel 2 behandles ugyldighetsbegrepet i norsk forvaltningsrett, samt spørsmålet om også ugyldige vedtak kan være grunnlag for beskyttede rettigheter. Det heter gjerne at ugyldige vedtak kan omgjøres uten videre, idet hensynet til den private part er ivaretatti selve ugyldighetslæren. En fri omgjøringsadgang følger med andre ord rent definitorisk av selve begrepet.
Artikkelen viser at dette i liten grad er dekkende for den rettslige realiteten. For det første bygger norsk forvaltningsrett på et grunnleggende vern om beskyttelsesverdig innrettelse, og at ugyldige vedtak derfor har rettsvirkninger frem til de eventuelt omgjøres av forvaltningen. EMK P1-1 bygger videre på en lære om beskyttelse av «legitimate expectations», hvor også ugyldige vedtak er anerkjent som grunnlag for slik beskyttelsesverdig innrettelse. Menneskerettslige regler setter derfor grenser for forvaltningens omgjøringskompetanse.
I kapittel 4 behandles disse grensene for forvaltningens omgjøringskompetanse. Artikkelen viser at det gjelder et krav til forholdsmessighet ved omgjøring av ugyldige vedtak, i kraft av vernet under EMK P1-1. Artikkelen viser også at enkelte
omgjøringsvedtak kan gripe særlig langt inn i konkrete og etablerte forventninger hos konsesjonæren, og dermed aktualisere et særlig krav til kompensasjon.
I kapittel 5 behandles noen erstatningsrettslige problemstillinger. Det gjelder allerede fra før et strengt uaktsomhetsansvar for forvaltningen, i tilfeller hvor forvaltningen tildeler et ugyldig vedtak. Artikkelen viser likevel at det antakelig også gjelder et objektivt ansvar i tillegg til dette, som, i alle fall delvis, sammenfaller med den rettsregelen for inngrep i etablerte og konkrete forventninger som gjelder under EMK P1-1.
Samlet sett viser artikkelen at det bør utvises varsomhet med å la ugyldighetsbegrepet få for stor makt over tanken. Ugyldige, begunstigende vedtak har rettsvirkninger og kan omgjøres, men det gjelder ingen automatisk plikt til dette. Det kan også være et vilkår for omgjøring at det betales erstatning, dersom omgjøringsvedtaket er tilstrekkelig inngripende overfor konsesjonærens interesser.
Artikkelens konklusjoner oppsummeres ellers i kapittel 6. |
|
|