| Tittel: | Domstolsprøving i klima- og miljøsaker : Om betydningen av Stortingets involvering | | Ansvar: | Vilde Aggvin | | Forfatter: | Aggvin, Vilde  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Rettsinfo | | Utgitt: | Oslo : Stortinget, 2022 | | Omfang: | 72 sider | | ISBN/ISSN: | 978-82-8196-178-4 / 1890-2537 | | Serie: | Perspektiv ; 1/2022 | | Emneord: | Klima / Klimarett / Klimasøksmålet / Miljørett / Stortinget | | Stikkord: | Grunnloven § 112 / HR-2020-2472-P (Klimasøksmålet) / Petroleumsforskriften (1997) § 6d / Vannfallrettighetsloven (1917) § 2 / Vassdragsreguleringsloven (1917) § 3 | | Note: | Lastet ned med utgivers tilllatelse. | | Innhold: | Fra forordet:
Artikkelen i denne utgaven av Perspektiv er basert på en helårs masteroppgave som ble levert til bedømmelse ved Universitetet i Bergen i juni 2022. Avhandlingens tittel var: «Betydningen av Stortingets involvering i forvaltningsvedtak for domstolsprøvingen i klima- og miljøsaker: I grenseland mellom juss og politikk». Fremstillingen omfatter samtlige av de hovedproblemstillinger som behandles i masteravhandlingen, men noen av analysene er komprimert for enklere å tilgjengeliggjøre stoffet. En rekke lengre drøftelser er altså ikke tatt med i fremstillingen..
Sammendrag
Det overordnede temaet i denne artikkelen er betydningen av Stortingets involvering i forvaltningsvedtak for domstolsprøvingen i klima- og miljøsaker. Tema har bakgrunn i HR-2020-2472-P (klima-dommen), hvor Høyesterett uttaler at Grl. § 112 må forstås som en «tryggingsventil» i de tilfeller hvor Stortinget har samtykket til et forvaltningsvedtak. Skal domstolene kjenne et slikt vedtak ugyldig etter grunnlovsbestemmelsen, må Stortinget «grovt ha sett til side pliktene sine etter § 112 tredje ledd». Ved forvaltningsvedtak som Stortinget ikke har vært «involvert» i, kommer imidlertid ikke denne høye materielle terskelen til anvendelse. Fremstillingen vil hovedsakelig rette fokus mot domstolsprøving etter Grl. § 112 og når den strenge prøvingsterskelen som Høyesterett her har etablert vil aktualiseres. Tidvis diskuteres det også litt mer generelt rundt hvilken betydning stortingsinvolvering har for domstolsprøvingen.
I artikkelens del II ser jeg primært på stortingsinvolvering i forvaltningssaker på miljørettens område – både lovbestemt og ikke-lovbestemt, samt hvilken betydning denne involveringen får for domstolsprøvingen. Gjennomgangen av den historiske bakgrunnen for de lovbestemte involveringspliktene i petroleumsforskriften § 6d, vassdragsreguleringsloven § 3 og vannfallrettighetsloven § 2 vil vise at begrunnelsen for stortingsinvolvering i forvaltningsvedtak på miljørettens område i hovedsak har vært den store samfunnsmessige betydningen av vedtakstypene det er tale om å involvere Stortinget i. Lovgiver har samtidig valgt å lovfeste stortingsinvolveringen ulikt for de tre rettsområdene. Som vi skal se når vi analyserer relevant rettspraksis på området, har de ulike formene for stortingsinvolvering også fått varierende utslag i domstolenes prøvingsintensitet.
I artikkelens del III analyserer jeg om det kan oppstilles et kvalitetskrav til Stortingets involvering. Nærmere bestemt stiller jeg spørsmålet om Stortinget må ha tatt stilling til miljøspørsmålet i sin involvering i forvaltningsvedtaket for at den høye materielle prøvingsterskelen etter Grl. § 112 kommer til anvendelse.
Artikkelen undersøker med dette hvilke krav vi kan stille til både styrken og kvaliteten av stortingsinvolveringen før denne kan aktualisere den høye materielle prøvingsterskelen etter Grl. § 112. Fremstillingen vil vise at selv om en ved første øyekast kan få inntrykk av at klimadommen «tok livet av grunnlovens miljøbestemmelse», inneholder avgjørelsen også uttalelser og innfallsvinkler som legger til rette for at domstolene kan ta en mer aktiv rolle også i tilknytning til Grl. § 112. |
|
|