| Tittel: | Regjeringens konsultasjoner med Stortinget i utenrikssaker – En rettslig plikt? |
| Ansvar: | Thorvald Kristensen Tysvær |
| Forfatter: | Tysvær, Thorvald Kristensen  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Rettsinfo |
| Utgitt: | Oslo : Stortinget, 2024 |
| Omfang: | 49 sider |
| ISBN/ISSN: | 978-82-8196-220-0 / 1890-2545 |
| Serie: | Perspektiv ; 4/2024 |
| Emneord: | Regjeringen / Stortinget / Utenrikspolitikk |
| Stikkord: | Grunnloven § 26 / Grunnloven § 75 h / HR-2021-655-P / Stortingets forretningsorden § 16 |
| Note: | Lastet ned med utgivers tilllatelse.
ISSN 1890-2545 (ELEKTRONISK UTG.)
ISBN 978-82-8196-220-0 (ELEKTRONISK UTG.)
ISSN 1890-2537 (TRYKT UTG.)
ISBN 978-82-8196-219-4 (TRYKT UTG.) |
| Innhold: | Sammendrag
Regjeringen har konsultert Stortinget i viktige utenrikssaker i over 100 år. Gjennom slike konsultasjoner gis Stortinget informasjon om en sak, uten at Stortinget har saken til behandling eller inviteres til å fatte vedtak i saken. Dermed gis Stortinget anledning til å drøfte og kontrollere regjeringens foreløpige standpunkt, samtidig som regjeringens rett til å styre i utenrikssaker ivaretas.
Artikkelens kapittel 2 ser nærmere på hva som menes med konsultasjoner og hvilke hensyn som konsultasjonene aktualiserer. Kapittelet illustrerer at kjernen i konsultasjonene er at Stortinget bringes inn i regjeringens beslutningsprosess. Konsultasjoner er dermed noe annet enn at regjeringen henvender seg til Stortinget for å innhente samtykke, som er tilfellet f.eks. etter Grunnloven § 26 andre ledd. Behovet for konsultasjoner må ses på bakgrunn av Grunnloven § 26 første ledd, som legger utenriksstyret til Kongen.
I kapittel 3 drøftes ulike rettslige skranker og grunnlag for en eventuell rettslig konsultasjonsplikt. Stortingets forretningsorden § 16 er her en sentral bestemmelse. Bestemmelsen gir uttrykk for det som er og har vært den rådende prosedyren for konsultasjoner. Flere forfattere har hevdet at bestemmelsen gir uttrykk for en rettslig konsultasjonsplikt for regjeringen. Som drøftelsen i kapittel 3.4 illustrerer, er min oppfatning at Stortingets forretningsorden ikke kan benyttes for å hjemle en konsultasjonsplikt for regjeringen.
Det kan imidlertid hevdes at en rettslig konsultasjonsplikt kan forankres i ulovfestet rett. Dette er tema i kapittel 4. I kapittelet behandler jeg en rekke saker fra den over hundre år lange konsultasjonspraksisen mellom storting og regjering i utenrikssaker. Gjennomgangen danner grunnlag for en drøftelse av om det foreligger en sedvanebasert konstitusjonell konsultasjonsplikt. Dette spørsmålet må etter mitt syn besvares bekreftende. I de særlig viktige utenrikssakene har regjeringen en ulovfestet konstitusjonell forpliktelse til å konsultere Stortinget. |