| Tittel: | Barnevern og EØS | | Ansvar: | av Janicke Wiggen og Finn Arnesen | | Forfatter: | Wiggen, Janicke  / Arnesen, Finn | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Rettsinfo | | Utgitt: | Oslo : Stortingets utredningsseksjon, 2008 | | Omfang: | 18 s. | | ISBN/ISSN: | 9788281960206 | | Serie: | Perspektiv ; 2/2008 | | Emneord: | Barnevern / Barnevernet / EØS / Omsorgsovertakelse | | Stikkord: | Barnevernloven (1992) / Barnevernloven (1992) § 1-2 / Barnevernloven (1992) § 5-1 / Barnevernloven (1992) § 5-8 / Barnevernloven (1992) Kap 2 / Barnevernloven (1992) Kap 4 | | Innhold: | Ved e-post av 13. desember 2007 har Stortingets utredningsseksjon bedt oss om å utrede fire spørsmål. Spørsmålene er stilt slik: «Er det påkrevd etter EØS-avtalen å gjennomføre anbudsrunder i barnevernet når staten er avhengig av barnevernstjenester fra kommersielle aktører?
Er det mulig å unnta alle barnevernstjenester fra anbudsreglene?
Kan en unnta ideelle organisasjoner/aktører fra anbudsrunder?
Norsk praksis er i dag at barnevernsplasser legges ut på anbud med et tidsperspektiv på 2 år. Hvilke alternative tidsperspektiver er det mulig å operere med innenfor EØS-regelverket?»
Det ligger i dette at spørsmålet om norske regler legger større begrensninger på handlefriheten enn EØS-avtalens regler krever, ikke skal behandles.1 Heller ikke behandler vi spørsmålet om det kan hevdes at de private aktører som i dag konkurrerer om oppdrag fra det offentlige, etter norsk rett er vernet mot myndighetsvedtak som medfører at grunnlaget for virksomheten deres helt eller delvis faller bort.
Begrepet barneverntjenester favner ulike tiltak som skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. bvl. kapittel 2 og § 1-1.2 Barnevernloven kapittel 4 gir anvisning på en rekke tiltak. Mange av disse treffes av den kommunale barneverntjenesten, uten egentlig medvirkning fra private aktører, og reiser ingen EØS-rettslige spørsmål i denne sammenheng. Barnevernloven gir hjemmel for vedtak om omsorgsovertakelse og plassering i institusjon. De institusjoner det er tale om å plassere barn i, kan være statlige, men de kan også være kommunale eller private, jf. bvl. §§ 5-1 og 5-8. Kommunale og private institusjoner godkjennes av statlig regional barnevernsmyndighet, jf. bvl. § 5-8. |
|
|