| Tittel: | Ung ufør-ordningen – med utgangspunkt i to høyesterettsdommer |
| Ansvar: | Roger Spidsberg |
| Forfatter: | Spidsberg, Roger  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for erstatningsrett |
| Utgitt: | Oslo : Gyldendal Akademisk, 2009 |
| Omfang: | S. 22-35 |
| Serie: | Tidsskrift for erstatningsrett ; 1-2/2009 |
| Stikkord: | Folketrygdloven (1997) § 3-21 / HR-2007-1013-A / HR-2007-1014-A / Rt-2007-899 / Rt-2007-912 |
| Innhold: | Folketrygdlovens ung ufør-pensjonsordning innebærer at en person som blir ufør før fylte 26 år på grunn av «alvorlig» og varig sykdom som er «klart dokumentert», får en garantert minste tilleggspensjon. Formålet med ordningen er å bedre levekårene for personer som på grunn av tidlig innsettende uførhet ikke har hatt muligheter til å opptjene tilleggspensjonsrettigheter ved inntektsgivende arbeid. Etter en lovendring som trådte i kraft i 1998, faller en rekke unge uføre likevel utenfor den gunstige garantiordningen. Dette skyldes at det etter lovendringen stilles skjerpede krav til den medisinske tilstanden. Ung ufør-ordningen ble gjennomgått og vurdert i en artikkel i Tidsskrift for Erstatningsrett i 2005.1 Hoveddelen av den artikkelen var viet kravet til «alvorlig sykdom» i folketrygdloven § 3-21 første ledd. I artikkelen nedenfor gjennomgås to høyesterettsdommer om ung ufør-ordningen (Rt. 2007 s. 899 og Rt. 2007 s. 912). Dommene gjaldt særlig kravet til dokumentasjon og særregelen for dem som har vært yrkesaktive etter fylte 26 år, jf. § 3-21 første og sjette ledd. |
| Del av verk: | Tidsskrift for erstatningsrett 1-2/2009 |