| Tittel: | Prosessuell fremtidsfullmakt – en legislativ gråsone? | | Ansvar: | Ida C. Stavnes | | Forfatter: | Stavnes, Ida C.  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2016 | | Omfang: | S. 172-187 | | Serie: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål ; 2/2016 | | Note: | 10.18261/issn.0809-9553-2016-02-04 | | Innhold: | Den 1. juli 2013 trådte ny lov om vergemål i kraft. En rød tråd gjennom loven er økt fleksibilitet, økt selvbestemmelsesrett for den enkelte og individtilpasning.
Jf. bl.a. Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) s. 9.Loven har tre alternative systemer som regulerer situasjonen når en person ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser; legalfullmakt, fremtidsfullmakt og vergemål. Tvisteloven (tvl.) av 2005 kapittel 2 har på sin side regler om prosessdyktighet som ikke synes å samsvare med den nye vergemålslovens alternative systemer. Dette reiser ulike rettslige spørsmål som synes å være uberørt i lov, forarbeider, etterarbeider, rettspraksis, forvaltningspraksis og juridisk litteratur. Et hovedspørsmål i denne artikkelen er hvilket prosessuelt og rettslig vern en stadfestet fremtidsfullmakt har; i hvilken utstrekning kan retten kreve at det oppnevnes verge når det foreligger en stadfestet fremtidsfullmakt med et konkret, prosessuelt mandat? Forholdet mellom fremtidsfullmakt og vergemål i lys av tvl. |
|
|