| Tittel: | Suksesjon i redaktørstolen | | Ansvar: | John Asland | | Forfatter: | Asland, John  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2021 | | Omfang: | S. 3-4 | | Serie: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål ; 1/2021 | | Emneord: | Lederartikkel | | Innhold: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB) går i 2021 inn i sin 19. årgang. Hele vegen har Aslak Syse vært en av tidsskriftets redaktører; fra 2014 har han vært hovedredaktør. I fjor sommer ba Aslak om avløsning som hovedredaktør og ga stafettpinnen over til undertegnede. Heldigvis fortsetter Aslak som redaktør for sine fagområder. Jeg vil benytte denne lederen til å takke Aslak for den enorme innsats han har nedlagt for at FAB er der det er i dag.
I lederartikkelen til det første heftet, nr. 1/2003, stod det følgende:
«Tanken er at tidsskriftet skal ha et bredt nedslagsfelt, og således skal kunne være et møtested for forskere og praktikere. Innenfor tidsskriftets fagdisipliner finner man imidlertid ikke bare jurister. Særlig innenfor barneretten vil juristen møte personer innenfor disipliner som psykologi, psykiatri og ansatte i sosialtjenesten. Vi håper derfor at tidsskriftet også kan være et bindeledd mellom ulike profesjoner som arbeider med familie-, arve- og barnerett.»
Takket være Aslak har denne målsettingen blitt oppfylt. Leserkretsen for FAB, som er blant de største for juridiske tidsskrifter i Norge, er bred. Den omfatter ikke bare jurister, men også mange lesere i de målgruppene som er nevnt i sitatet fra lederen fra 2003. Vi har også gjennom årene hatt flere artikler som er skrevet av personer med en annen fagbakgrunn enn jussen: psykologer, leger, psykiatere, sosionomer, sosiologer og sosialantropologer. Jeg mener at dette har væt berikende for lesere fra alle fagmiljøene, og at det har gitt, og gir, leserne en dypere forståelse for de livsområder og livssituasjoner som tidsskriftet dekker.
I dette heftet holder vi fast på den kursen som ble staket ut i 2003. Artikkelen om mandater til sakkyndige i barnevernssaker er skrevet av psykologene Annika Melinder og Katrin Koch og juristen Camilla Bernt. Den årlige artikkelen til Aslak Syse om lovendringer, lovforslag og stønader framsatt, vedtatt eller i kraft fra 2020 er også en artikkel som går utover det rent juridiske, men som gir verdifull bakgrunnskunnskap for både jurister og andre som arbeider i familiefeltet.
For meg personlig er den viktigste juridiske begivenheten i 2021 at lov 14. juni 2019 om arv og dødsboskifte (arveloven) er satt i kraft. Peter Hambro skrev allerede i fjor en lovkommentar til arvedelen av den nye loven.1 I januar kom det en ny lærebok i arverett som er basert på den nye loven,2 og i løpet av våren vil det komme en lovkommentar som dekker hele den nye loven.3 I dette heftet har jeg skrevet en artikkel om overgangsreglene mellom den nye loven og de tidligere reglene i arveloven av 1972 og skifteloven.
I forbindelse med den nye arveloven er det også gjort enkelte endringer i ekteskapsloven. Blant annet er reglene om felleseieskifte i skifteloven flyttet over til ekteskapsloven. Tone Sverdrup skriver om endringene i ekteskapsloven i dette heftet. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere medredaktør Tone Sverdrup med 70-årsdagen, og tipse våre lesere om festskriftet som hun fikk overrakt på dagen: Livsfellesskap – rettsfellesskap : festskrift til Tone Sverdrup 70 år.
God lesning! | | Del av verk: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 1/2021 |
|
|