| Innhold: | Sammendrag
Artikkelens tema er barnets konstitusjonelle vern mot vold i hjemmet. Problemstillingen som reises, er i hvilken grad Grl. § 104 tredje ledd første punktum gir barnet et menneskerettslig vern mot vold i hjemmet, tolket i lys av BK artikkel 19 og EMK artikkel 3 og 8. Artikkelen tar for seg bestemmelsens rettslige funksjon, barnets rettigheter og statens motsvarende plikter. Dette i tillegg til barnets adgang til å påberope bestemmelsen som et rettslig grunnlag for domstolene, herunder som et selvstendig erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag. Det konkluderes med at Grl. § 104 tredje ledd første punktum gir barnet et grunnlovsfestet menneskerettslig vern mot vold i hjemmet, men at den nærmere utstrekning av vernet er noe usikker. Artikkelen viser at bestemmelsen har en rettslig funksjon, og at den regulerer enhver form for fysisk og psykisk vold mot barnet, som staten er forpliktet til å sikre. Videre kan bestemmelsen i noen grad påberopes som et rettslig grunnlag for et krav for domstolene, men ikke som et selvstendig erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag.
Nøkkelord: konstitusjon, grunnlov, barnekonvensjonen, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, rettslig funksjon, rettigheter, krav, stat, domstolsbehandling, erstatning, ansvarsgrunnlag |