| Tittel: | Melde- og opplysningsplikt overfor barneverntjenesten | | Ansvar: | Njål Wang Andersen | | Forfatter: | Andersen, Njål Wang  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2008 | | Omfang: | S. 27-49 | | Serie: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål ; 1/2008 | | Emneord: | Barnevernet / Opplysningsplikt | | Stikkord: | Barnevernloven (1992) § 6-4 / Forvaltningsloven (1967) § 13 | | Innhold: | 1. Innledning
Det rettslige utgangspunktet er at alle som utøver forvaltningsmessig virksomhet har taushetsplikt om opplysninger som de mottar i forbindelse med utøvelsen av forvaltningsvirksomheten, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 13 flg. I tillegg er visse profesjonsutøvere underlagt taushetsplikt i forhold til opplysninger de mottar i egenskap av å være profesjonsutøvere. Dette gjelder bl.a. advokater, leger og prester. Barnevernloven (bvl.) § 6-4 andre ledd gir imidlertid barneverntjenesten lovhjemmel for å pålegge offentlige myndigheter å utlevere opplysninger som ellers er underlagt forvaltningsmessig taushetsplikt i saker om alvorlig omsorgssvikt, og saker om barn med alvorlige atferdsvansker. Bestemmelsen påbyr også offentlige myndigheter å gi ellers taushetsbelagte opplysninger til barneverntjenesten av eget tiltak i slike saker. Dette blir heretter betegnet som meldeplikten. Melde- og opplysningsplikten opphever ikke bare den forvaltningsmessige taushetsplikten. Etter bvl. § 6-4 tredje ledd har alle yrkesgrupper med profesjonsbestemt taushetsplikt, med unntak av prester, advokater og forsvarere i straffesaker, den samme melde- og opplysningsplikten som offentlige myndigheter. |
|
|