Tittel: | Barnevern: Hvorfor Høyesterett ikke retter seg etter EMD |
Ansvar: | Ola Tellesbø og Eivind Meland |
Forfatter: | Tellesbø, Ola / Meland, Eivind  |
Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
Signatur: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål |
Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2025 |
Omfang: | S. 71-83 |
ISBN/ISSN: | 0809-9553 (Online) |
Serie: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål ; 1/2025  |
Emneord: | Barn / Barnevern / Psykiatri / Psykologi / Samværsrett / Vitenskapelig publikasjon |
Stikkord: | EMD / HR-2012-2309-A / HR-2020-662-S / HR-2020-663-S |
Innhold: | Bakgrunn: Aldri har Høyesterett tilkjent så lite samvær som etter EMD-dommene mot Norge.
Formål: Undersøke 1) begrunnelsene for lite samvær i «standarddommen» HR-2012-2309-A, 2) om begrunnelsene fortsatt brukes, og 3) om begrunnelsene er valide i forhold til empiriske funn innen psykologifaget.
Metode: Analyse av høyesterettspraksis. Gjennomgang av psykologisk forskning på fagfeltet.
Resultat I: Lite samvær skulle bryte familiebåndene, sikre tilknytning til fosterfamilien og hindre belastende samvær.
Resultat II: Bortsett fra å bryte familiebåndene gjelder begrunnelsene fortsatt.
Resultat III: Psykologisk forskning viser at samvær med foreldrene påskynder tilknytningen til fosterforeldrene hvis hjemmene samarbeider godt. Hyppige samvær er viktig for barnets velvære og tilbakeføring.
Konklusjon: Høyesterett fastholder en psykologisk forståelse uforenlig med barnets beste. Empiri viser at barnets beste er kontinuitet i dets liv. Dette er også EMDs utgangspunkt.
Nøkkelord: samvær, barnets beste, høyesterettspraksis, barnepsykologi, stabilitetsretningen, kontinuitetsretningen |
Del av verk: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 1/2025 |