| Tittel: | Voldsutsatte minoritetskvinners rettssikkerhet i Norge |
| Ansvar: | Fredrikke Fjellberg Moldenæs |
| Forfatter: | Moldenæs, Fredrikke Fjellberg  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2020 |
| Omfang: | S. 94-107 |
| Serie: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål ; 2/2020 |
| Emneord: | Kvinner / Minoriteter / Rettssikkerhet / Vold |
| Stikkord: | Utlendingsloven (2008) § 40 / Utlendingsloven (2008) § 41 / Utlendingsloven (2008) § 53 / Utlendingsloven (2008) § 62 |
| Innhold: | Utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge på bakgrunn av familiegjenforening og/eller familieetablering med ektefelle eller samboer, må etter dagens regelverk bo sammen med ektefelle eller samboer i tre år for å få permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62 første ledd, jf. § 40 tredje ledd og § 41 første ledd.1 Dersom samlivet opphører tidligere, må utlending som hovedregel forlate riket. En mulig konsekvens av treårskravet er dermed at utlending blir i forholdet av frykt for å bli sendt ut av landet. Denne artikkelen vil ta for seg treårskravet, og kravets negative konsekvenser for minoritetskvinner som utsettes for vold av sin samboer eller ektefelle. Et unntak fra hovedregelen er utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b som gir rett til oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på bakgrunn av mishandling i samlivsforholdet. Spørsmålet er om unntaksbestemmelsen evner å begrense de negative konsekvensene av treårskravet.
Nøkkelord: mishandling, minoritetskvinner, oppholdstillatelse, menneskerettigheter, rettssikkerhet, retten til familieliv
|
| Del av verk: | Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2/2020 |