| Tittel: | Fare, risiko og farlighet : En analyse i kontekst av strafferettslige særreaksjoner i norsk rett | | Ansvar: | Martin Mindestrømmen | | Forfatter: | Mindestrømmen, Martin  | | Materialtype: | Elektronisk bok | | Signatur: | Karnov | | Utgitt: | Oslo : Karnov Group Norway, 2025.- 1. utgave, 1. versjon | | ISBN/ISSN: | 978-82-93816-97-3 | | Serie: | Karnov ; 19/2025 | | Emneord: | Risiko / Strafferett / Utilregnelighet | | Note: | Karnov-2025-19 | | Innhold: | Boken undersøker hvordan fare, risiko og farlighet forstås som grunnlag for tidsubestemte særreaksjoner for utilregnelige lovbrytere i norsk rett. Gjennom analyser av lovforarbeider og Høyesteretts praksis fra slutten av 1800-tallet til 2023 rekonstrueres den fenomenforståelsen som har preget regelverket. Fremstillingen viser hvordan begrepene har utviklet seg, hvordan de praktiseres ulikt i rettssystemet, og hvilke problemer dette skaper. Til slutt diskuteres mulige løsninger og alternative tilnærminger, med vekt på rettslige rammer, menneskesyn og legitimiteten til dagens særreaksjonsordning.
Sammendrag på norsk
Den overordnede problemstillingen for denne boken er som følger:
Hvordan skal vi forstå fare, risiko og farlighet som grunnlag for tidsubestemte særreaksjoner for utilregnelige lovbrytere i norsk rett?
Å besvare denne problemstillingen krever en besvarelse av flere underproblemstillinger. En slik sentral underproblemstilling er hvordan fare, risiko og farlighet har blitt forstått i denne sammenhengen. Jeg har i arbeidet med denne boken søkt svar gjennom en analyse av lovgivernes begrunnelser og Høyesteretts beslutninger i saker om idømmelse av særreaksjoner for utilregnelige. Analysen behandler lovforarbeider og høyesterettspraksis, knyttet til fire ulike regelverk, i en periode som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og frem til 2023. Formålet med analysen har vært å rekonstruere hvilken fenomenforståelse som kommer til uttrykk i autoritative skriftlige kilder. Slik rekonstruksjon kan ikke gjøres på bakgrunn av skriftlige uttrykk i lovforarbeider og rettspraksis alene. For å etablere en kontekst og en analytisk ramme til denne analysen har det vært nødvendig å nærme seg problemstillingen fra flere ulike perspektiver. Grunnlaget for denne tilnærmingen er utdypet i bokens innledningskapittel, kapittel 1, og i bokens teori- og metodekapittel, kapittel 2.
Kapittel 3 tar sikte på å besvare hva særreaksjoner er, og hvor dette rettslige instituttet egentlig kom fra. Kapittelet tegner et oversiktsbilde over reaksjoner for utilregnelige lovbrytere i norsk rett og gir et tilbakeblikk på den historiske utviklingen som ledet frem til etableringen av den første særreaksjonsbestemmelsen i Almindelig borgerlig Straffelov av 1902 § 39. Kapittel 4 etablerer noen rettslige utgangspunkter for bokens videre analyser. Bokens rettsstatlige utgangspunkt blir her forklart. Det gjøres videre rede for konstitusjonelle og menneskerettslige rammer som gjør seg gjeldende på saksfeltet. Siste halvdel av kapittelet inneholder en innledende dogmatisk analyse av de rettslige vilkårene for idømmelse av en særreaksjon i norsk rett i dag, med vekt på farevilkåret. Kapittel 5 etablerer noen språkanalytiske utgangspunkter. Den forståelse av fare, risiko og farlighet som ligger til grunn for denne boken, utdypes her gjennom en rekke begrepsmessige avklaringer. Definisjoner av de sentrale begrepene blir også her presentert. Kapittel 6 gjør rede for resultatet av et forsøk på å rekonstruere hvilken fenomenforståelse som har ligget til grunn for etableringen og revisjonen av de norske særreaksjonsreglene. Det pekes i den forbindelse på noen overordnede utviklingstrekk i måten det fra lovgiverhold ser ut til å være tenkt om fare, risiko og farlighet på. Kapittel 7 inneholder en analyse av risiko som grunnlag for særreaksjoner i praksis. Ved hjelp av en utforskende analyse av vurderingsmomenter, tekstsøk og en kritisk analyse av argumentasjonsmønstre fastlegges her noen alternative tilnærminger til vurdering av risiko slik dette kommer til uttrykk i Høyesteretts skriftlige utsagn. Kapittelet konkluderer med at den variasjon som kommer til syne i rettspraksis, er et alvorlig problem. Kapittel 8 inneholder en skisse til løsning på de utfordringer analysen av lovforarbeider og rettspraksis har avdekket. Med utgangspunkt i det rettslige systemet som særreaksjonene inngår i, diskuterer dette kapittelet hvordan vi i denne sammenhengen bør tenke om fare, risiko og farlighet. Ulike menneskesyn, og hva som i praksis lar seg gjøre, står også sentralt i denne diskusjonen. Kapittelet avslutter med noen refleksjoner knyttet til eventuelle implikasjoner av de løsninger som er foreslått i dette kapittelet.
Denne boken tar altså i bruk en flerperspektivtilnærming for å besvare hvordan vi i denne sammenhengen skal forstå fare, risiko og farlighet. De ulike perspektivene danner en helhet som må ses i sin fulle sammenheng. Denne helheten viser at det er vesentlige utfordringer knyttet til organiseringen og legitimiteten av dagens særreaksjonsordning. |
|
|