| Innhold: | Problemstillingen som behandles i denne artikkelen, er hva forsettet skal dekke i konkurransesaker, særlig i saker om samarbeid med konkurransebegrensende formål. Artikkelen presenterer først hvordan ulike håndhevingsorganer i Norge har hatt ulike tilnærminger til hva forsettet skal dekke. Det er særlig spørsmålet om forsettet må dekke samarbeidets skadepotensial på konkurransen, som vurderes ulikt i norsk praksis. For å svare på hva forsettet skal dekke, foretas det i denne artikkelen en drøftelse av hva som er det objektive gjerningsinnholdet i forbudet mot samarbeid med konkurransebegrensende formål. Det konkluderes med at vurderingen av om et konkret samarbeid har et konkurransebegrensende formål, er en rettslig vurdering. Uvitenhet om samarbeidets konkurransebegrensende art er dermed en rettslig uvitenhet som ikke er til hinder for at det foreligger forsett om hele det objektive gjerningsinnholdet.
Nøkkelord: konkurranserett, overtredelsesgebyr, skyld, forsett, dekningsprinsippet |