| Tittel: | Neste gang bør ikke Høyesterett la muligheten gå fra seg |
| Ansvar: | Øystein Nore Nyhus |
| Forfatter: | Nyhus, Øystein Nore  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for eiendomsrett |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 |
| Omfang: | S. 1-5 |
| Serie: | Tidsskrift for eiendomsrett ; 1-2/2023 |
| Emneord: | Debattartikkel |
| Stikkord: | HR-2024-982-S (Karasjokdommen) / LB-2019-135154 / Plan- og bygningsloven (2008) § 17-3 / Tvisteloven (2005) § 30-4 / Tvisteloven (2005) § 30-5 |
| Innhold: | Den senere tiden har det vært en debatt om Høyesterett er i ferd med å miste relevans for næringslivet. Flere erfarne prosedyreadvokater har reist spørsmålet. Debatten gjelder Høyesteretts praktisering av tvisteloven §§ 30–4 og 30–5 om samtykke til ankebehandling i Høyesterett i saker hvor næringslivet etterspør rettsavklaring. I en artikkel før jul redegjorde høyesterettsdommer Wilhelm Matheson for hvordan Høyesteretts ankeutvalg forstår og praktiserer vilkåret om samtykke i tvisteloven. Han brukte den såkalte Tullinkvartalet-saken (LB-2019-135154) som et konkret eksempel. Hans konklusjon er at det ikke nødvendigvis var slik at Høyesterett ved ankenektelsen i Tullinkvartalet-saken lot muligheten gå fra seg. Jeg mener fortsatt at Høyesterett ved ikke å fremme anken over Tullinkvartalet-saken lot muligheten til rettsavklaring gå fra seg. |
| Del av verk: | Tidsskrift for eiendomsrett 1-2/2023 |