| Innhold: | Artikkelen handler om ulovlighetsoppfølging og forholdsmessighet når pålegg om retting er den eneste aktuelle reaksjonen, jf. plan- og bygningsloven kapittel 32. Jeg redegjør for forholdsmessighetsnormen som gjelder i slike tilfeller, og trekker frem variabler som er relevante i vurderingen. Sentralt i artikkelen står plan- og bygningsretten, alminnelig forvaltningsrett og EMK. Høyesteretts understrekning av kravet til forholdsmessighet mellom reaksjon og ulovlighet medfører at terskelen for hvor urimelige forvaltningsvedtak kan være, er lavere ved ulovlighetsoppfølging enn på andre rettsområder, jf. Rt-2002-209. Den modifiserte terskelen er i tråd med lovgiverviljen og egnet til å unngå krenkelser av EMK. Norske kommuner må unnlate å gi pålegg om retting dersom det ikke er rimelig i forhold til ulovligheten, på tross av plikten til å reagere, jf. § 32-3, jf. § 32-10 første ledd og § 32-1.
Nøkkelord: ulovlighetsoppfølging, plan- og bygningsloven (pbl.), reaksjon, sanksjon, pålegg om retting, forholdsmessighet, rimelighet, forvaltningsrett, plan- og bygningsrett, EMK, § 32-1, § 32-3, § 32-10 |