| Innhold: | Reguleringsplaner som har blitt fremmet som private forslag til detaljregulering (ofte omtalt som private reguleringsplaner), er styringsmidler som offentlige myndigheter kan bruke for å styre menneskers og virksomheters adferd for å gjennomføre politiske målsettinger. Med utgangspunkt i en femdeling av ulike styringsmidler, dvs. informative, fysiske, økonomiske, kooperative og rettslige styringsmidler, drøfter artikkelen kjennetegn og egenskaper ved private reguleringsplaner som styringsmidler. Sentralt for drøftelsene er at private reguleringsplaner primært er rettslige styringsmidler, og at plan- og bygningslovgivningens krav til reguleringsplaners form og innhold medfører at reguleringsplaner har en særegen rettslig normering. Dette har betydning for offentlig styring og offentlige myndigheters handlerom. Artikkelen sammenligner også private reguleringsplaner med øvrige styringsmiddelkategorier. Sammenligningen viser at private reguleringsplaner er komplekse styringsmidler, som også har egenskaper som kjennetegner de andre styringsmiddelkategoriene. Private reguleringsplaner kan derfor påvirke menneskers og virksomheters adferd på ulike måter og dermed også ivareta et vidt spekter av formål. Hvorvidt private reguleringsplaner er styringseffektive, slik at de faktisk ivaretar den samfunns- og arealutviklingen de legger til rette for, beror likevel i stor grad på forhold utenfor de private reguleringsplanene.
Nøkkelord: private reguleringsplaner, styringseffektivitet, styringsegenskaper, styringsmidler |