| Tittel: | Trollvassbudommen : Høyesteretts relativiserte rettskildebruk i den statiske tingsrett – hvor blir det av forutsigbarheten? |
| Ansvar: | Brynjar Østgård |
| Forfatter: | Østgård, Brynjar  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for eiendomsrett |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2022 |
| Omfang: | S. 94–100 |
| Serie: | Tidsskrift for eiendomsrett ; 1/2022 |
| Emneord: | Domskommentar / Tomtefeste |
| Stikkord: | Grannelova (1961) § 11 / HR-2022-1119-A (Trollvassbudommen) |
| Innhold: | Den 7. juni 2022 avsa Høyesterett dom i sak Trollvassbu (HR-2022-1119-A).
1
Det er en turlagshytte i en dal utenfor Tromsø. Troms Turlag fikk feste en tomt av staten i 1966 og førte kort tid deretter opp hytten Trollvassbu, og senere også et uthus. Siden det var uklart om staten var grunneier, tok staten forbehold med hensyn til eierskapet. Dette var solid forankret i korrespondansen mellom turlaget og staten da festeforholdet ble opprettet, og sto også uttrykkelig i festeavtalen. Turlaget tok således en bevisst risiko. I 1974 ble det klart at staten ikke var eier. Staten sa da opp avtalen og ba turlaget sørge for en ordning med den private grunneier. Det var en tid noe uklart hvilken eiendom det aktuelle området tilhørte. Men selv da det ble avklart, kom det ikke til noen formalisert avtale. Turlaget lot det hele drive, og det var også passivitet på grunneiersiden. Turlaget hadde imidlertid ikke grunn til å tro at det på noe tidspunkt forelå noen aksept fra grunneiersiden, og har heller ikke anført noe slikt.
Eiendommen ble overdratt til ny kjøper i 2017. Da avtale ikke lot seg etablere, reiste ny grunneier søksmål med påstand om at turlaget skulle avvikle sin virksomhet på tomten og ev. fjerne bygningene. Tingretten frifant turlaget. Tingretten kom til at hevd ikke kunne føre frem. Dette som følge av manglende god tro. |
| Del av verk: | Tidsskrift for eiendomsrett 1/2022 |