| Tittel: | Bilansvarsloven og motorvognforsikringsdirektivet – krevende manøvrering |
| Ansvar: | Marit Asphaug og Tom Sørum |
| Forfatter: | Asphaug, Marit  / Sørum, Tom |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2021 |
| Omfang: | S. 192–216 |
| Serie: | Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett ; 4/2021 |
| Emneord: | Ansvarsforsikring / Bilansvar / Brann / Erstatningskrav / Forsikring / Vitenskapelig publikasjon |
| Stikkord: | Bilansvarsloven (1961) / Bilansvarsloven (1961) § 11 / Bilansvarsloven (1961) § 2 / Bilansvarsloven (1961) § 4 / C-383/19 (Ostrowski) / Direktiv 2009/103/EF - Motorvognforsikringsdirektivet 2009 / HR-2021-822-A (Bilbranndommen) |
| Innhold: | Sammendrag
I artikkelen foretas det en analyse av anvendelsesområdet til motorvognforsikringsdirektivet (direktiv 2009/109/EF) sammenlignet med bilansvarsloven. Forfatterne tar til orde for at bilansvarslovens anvendelsesområde må tolkes i samsvar med direktivet hvis det i prinsippet kan oppstå et erstatningsansvar etter norsk rett som innebærer «bruk av kjøretøy» etter direktivet. Dette innebærer at anvendelsesområdet til bal. etter § 1 jf. § 4 og unntakene i bal. § 2 må tolkes i lys av praksis fra EU-domstolen. Problemstillingen illustreres av en gjennomgang og analyse av HR 2021-822-A Bilbranndommen. Saksforholdet var at det oppstod brann i en bil som stod parkert i en carport mellom to hus, slik at ett av husene ble totalskadet og det andre påført sotskader. Spørsmålet var om skadene på husene var unntatt fra bals dekningsområde fordi skaden «er gjord medan vogna er forsvarleg fråsegsett utanfor gate, veg eller annan stad der ålmenta kan ferdast» jf. bal. § 2 b. Flertallet la til grunn at unntaket ikke kom til anvendelse, og la vekt på dette var den tolkningen av unntaket som var best forenlig med EU-domstolens tolkning av «bruk av kjøretøy». Lovgiver hadde forutsatt at bal. og direktivet skulle ha samme anvendelsesområde, selv om vi ikke nødvendigvis er folkerettslig forpliktet til det. Det ble derfor lagt avgjørende vekt på hva lovgivers antatte vurdering av unntaket ville vært i lys av praksis fra EU-domstolen. Mindretallet mente unntaket kom til anvendelse og la til grunn at direktivet ikke var relevant ved tolkningen av unntaket siden det ikke kunne konstateres et underliggende personlig erstatningsansvar for bileier i dette konkrete tilfellet. Forfatterne anser flertallets begrunnelse som den beste.
Nøkkelord: Motorvognforsikringsdirektivet, bilansvarsloven (bal.), EU-domstolen, erstatningsrett, forsikringsrett, «bruk av kjøretøy», forsikringsplikt, trafikkforsikring
HR-2021-822-A |
| Del av verk: | Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 4/2021 |