| Tittel: | Foreldelse av skadelidtes direkte krav i ansvarsforsikring – HR-2023-2252-A : – NJA 2022 s. 354 versus transport- og offshorekontrakter |
| Ansvar: | Trine-Lise Wilhelmsen |
| Forfatter: | Wilhelmsen, Trine-Lise  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 |
| Omfang: | S. 1-5 |
| Serie: | Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett ; 1/2024 |
| Emneord: | Ansvarsforsikring / Direktekrav / Foreldelse / Lederartikkel |
| Stikkord: | Forsikringsavtaleloven (1989) § 2-2 / Forsikringsavtaleloven (1989) § 7-6 / Forsikringsavtaleloven (1989) § 8-6 |
| Innhold: | Ansvarsforsikring tegnes av en potensiell skadevolder for å dekke et mulig fremtidig erstatningsansvar overfor skadelidte tredjemann. I utgangspunktet tegnes forsikringen til fordel for sikrede som skadevolder, jf. forsikringsavtaleloven 1989 nr. 69 (fal.) § 2-2 b. Under tidligere fal. 1930 var ordningen at sikrede betalte erstatningen til skadelidte og deretter fikk sin utbetaling dekket av ansvarsforsikringsforetaket, men likevel slik at skadelidte etter fal. 1930 § 95 og § 96 kunne holde seg direkte til foretaket hvor sikrede var konkurs eller under akkordbehandling. I fal. § 7-6 ble denne adgangen til direkte krav mot foretaket gjort generell «som en naturlig utvikling av reglene sett i lys av den sentrale posisjon ansvarsforsikringen har fått i erstatningsrettslig sammenheng de siste 20-30 årene».
Konstruksjonen medfører imidlertid at både sikrede og skadelidte kan ha et krav mot foretaket, og har medført en del problemer knyttet til forholdet mellom de to kravene, særlig når det gjelder fal.s regler om foreldelse. |
| Del av verk: | Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 1/2024 |