Rettsinfo
  • Portal
  • Søk
    v
  • Min konto
  • Logg på
  • Marcdata
  • RIS
  • Referanse
Tittel:Gjenåpning – hvem i påtalemyndigheten bør behandle saken?
Ansvar:Morten Holmboe
Forfatter:Holmboe, Morten
Materialtype:Artikkel - elektronisk
Signatur:Tidsskrift for strafferett
Utgitt:Oslo : Universitetsforlaget, 2023
Omfang:S. 306–328
Serie:Tidsskrift for strafferett ; 4/2023
Emneord:Gjenopptakelseskommisjonen / Gjenåpning / Habilitet / Rettssikkerhet / Vitenskapelig publikasjon
Stikkord:GK-2020-82 (Baneheia-saken) / HR-2002-522-1 (Sigrid-saken) / HR-2021-1090-U / HR-2021-1186-U (Baneheia-løslatelsen) / LB-2004-13820 / LB-2006-99831-1 / LB-2021-33945-1 / LB-2021-33945-2 / LE-1994-2500 (Liland) / Rt-2003-1389 (Sigrid-saken) / Straffeprosessloven (1981) § 393
Innhold:Sammendrag
Når straffesaker begjæres gjenåpnet, avgjøres begjæringen av Gjenopptakelseskommisjonen. Når en dom blir gjenåpnet, behandles saken ved en annen domstol enn den som avsa den opprinnelige dommen. Det er derimot ingen særlige regler knyttet til politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om gjenåpning, verken før eller etter at en sak er gjenåpnet. I Baneheia-saken besluttet likevel riksadvokaten å flytte behandlingen av saken til et annet statsadvokatembete etter at saken var gjenåpnet, og påtalemyndigheten skiftet deretter syn på skyldspørsmålet. I artikkelen tar jeg til orde for at reglene bør endres slik at påtalemyndigheten i saker for Gjenopptakelseskommisjonen representeres av et annet statsadvokatembete og politidistrikt enn i den opprinnelige straffesaken.

Nøkkelord: Baneheia-saken
Del av verk:Tidsskrift for strafferett 4/2023

Vedlegg:- Juridika
- Idunn