| Tittel: | Integrert påtale i politiet: Politijuristers syn på samspill og styring |
| Ansvar: | Anniken Margaretha Gedde Kjällgren og Helene O.I. Gundhus |
| Forfatter: | Kjällgren, Anniken Margaretha Gedde  / Gundhus, Helene O. I. |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Tidsskrift for strafferett |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2024 |
| Omfang: | S. 318–342 |
| Serie: | Tidsskrift for strafferett ; 4/2024 |
| Emneord: | Etterforskning / Jurister / Politi / Påtalemyndighet / Riksadvokatembetet / Strafferett / Vitenskapelig publikasjon |
| Innhold: | Sammendrag
Artikkelen undersøker politijuristenes arbeidshverdag, som er preget av samspillet med politifaglige tjenestepersoner i etterforskningsteamet og styringslinjene fra overordnede myndigheter. Funnene avdekker at politijuristene opplever få konflikter i etterforskningsteamet. Forskjellene i kompetanseområder hos de ulike aktørene oppfattes som en styrke i etterforskningsteamet. God rolleforståelse og respekt for hverandres kompetanse fremmer samhold og effektivitet. Tillit og kompetanseflyt anses som styrker, og teamets samspill beskrives som et velfungerende praksisfellesskap. Funnene viser også at tillit bygges opp over tid, noe som kan utfordre nyansatte politijuristers autoritet i forhold til de politifaglige etterforskerne. Et annet dilemma er balansen mellom nærhet og avstand i samspillet, da det er nødvendig for kompetanseflyt og politijuristenes kontrollfunksjon. Den nye arbeidsmetodikken til politietterforskerne fremstår imidlertid som en ny form for profesjonskontroll. Konfliktlinjene stammer hovedsakelig fra arbeidsforhold og rammer fastsatt av overordnede myndigheter, ikke fra teamets dynamikk. Kryssende forventninger om kvantitet og kvalitet oppleves som belastende. Politijuristene er mer motivert av kvalitet i arbeidet enn å oppnå måltall på restanser. Rettssalen er en viktig arena for profesjonskontroll, og det personlige straffansvaret er tyngende, men også motiverende. Samtidig føler de liten kontroll over egen arbeidshverdag på grunn av et stort saksomfang, ressursmangel og krav fra overordnede myndigheter. De opplever å handle «for andres regning på egen risiko» gjennom sitt personlige straffansvar. Dette resulterer i en belastende arbeidssituasjon hvor politijuristene ofte blir overlatt til seg selv og må utøve selvregulerende kontroll. Disse forholdene påvirker profesjonsutøvelsen og yrkesstatusen, og kan hindre en effektiv påtale- og etterforskningsfunksjon.
Nøkkelord: riksadvokaten, politijurister, straffesaksarbeid |
| Del av verk: | Tidsskrift for strafferett 4/2024 |