Søk i bibliotekbasen til NVE
  • Portal
  • Søk
    v
  • Mine lån
  • Utlån
  • Innlevering
  • Gi vurdering
  • Reserver
  • Fjernlån
  • Marcdata
  • RIS
Tittel:Sluttrapport for forbygningsarbeidet i Hitterelva
Ansvar:Einar Sæterbø, Joar Skauge, Einar Engen
Forfatter:Sæterbø, Einar / Skauge, Joar / Engen, Einar
Materialtype:NVEs utgivelser
Signatur:556(05)
Utgitt:Oslo : NVE, 2002
Omfang:46 s. - ill.(noen kol.)
Klassenummer:627(484.1) / 624.07/.1
Serie:NVE Rapport ; 2002:5
Emneord:Forbygninger / Kulturmiljø / Kulturvern
Geografiske emneord:Norge / Hitterelva / Røros bergstad
Innhold:Røros Bergstad og det omliggende kulturlandskapet er et historisk dokument over industrivirksomhet og jordbruksdrift i et fjellandskap. Sporene etter bergverksdrifta og jordbruket ligger som lesbare spor i landskapet, og rester av taubaner og ferdselsveier binder byen og gruve-områdene sammen.To av våre hovedvassdrag har sitt utspring i Rørosviddas fjellområder. Mot sør går Glåma og mot nord Gaula. I dette området var det at Hans Olsen Aasen i 1644 fant den første kobber-malmen. Dette var starten på en ny tid for fjellbygdene. I de over 300 år som fulgte ble gruver anlagt og avsluttet mange steder langs malmens hovedårer. Røros Bergstad ble grunnlagt samtidig som Røros Kobberverks første smeltehytte ble reist ved Hitterelva.I smeltehyttene ble koppermalmen foredla. Til denne prosessen var to forutsetninger grunnleg-gende - vann til drivkraft og ved til varme. Energien som ble skapt ved de tallrike vasshjul ved elver og bekker, ble brukt til å drive blåsebelger som presset luft inn i smelteovnene, og t
il drivkraft for oppgangssager og lensepumper. Ved hjelp av datidas teknologi for kraftover-føringer ble energien transportert fra vasshjula ved til bruksstedene i og ved gruver og smelte-hytter.Smeltehyttene som etter hvert ble bygd opp langs den bratte og strie Hitterelva, sto utsatt til for erosjon og oversvømmelser. Helt fra starten av ble det nødvendig å sikre konstruksjonene mot skader. Elvebreddene ble derfor sikret med tømmerkister og steinmurer. Innebygd i dagens for-bygninger finnes rester av konstruksjoner fra de første anleggene på 1600- tallet.På grunn av den unike trehusbebyggelsen kombinert med industri- og jordbrukslandskapet kom bergstaden i 1981 med på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Hele bergstaden er verna, og ca 400 trehus ligger innafor vernesona.Norges vassdrags- og energidirektorat har hovedansvaret for å ivareta vassdragssikkerhet. Dette arbeidet har hatt lang historisk kontinuitet, noe de tallrike anlegg langs norske vassdrag vitner om. I åra som kommer står sikring a
v vassdrag og ivaretakelse av vassdragsrelaterte kultur-minner som sentral samfunnsoppgave, og istandsetting av forbygningene i Hitterelva er et viktig eksempel på NVE''s kulturmiljøinnsats.Alle samfunnssektorer skal sørge for at kulturminneverdier i minst mulig grad forringes som følge av sektorens virksomhet. De ulike sektorene har også et selvstendig ansvar for å ivareta egne kulturminner. Riksantikvaren og NVE har sammen bidratt til at forbygningene i Hitterelva er ivaretatt også for framtidige generasjoner. Fortsatt kan fastboende og tilreisende oppleve sporene etter gruvesamfunnet og forstå Hitterelvas betydning for Røros som by og industristed.ForordRøros Bergstad og det omliggende kulturlandskapet er et historisk dokument over industrivirk-somhet og jordbruksdrift i et fjellandskap. Sporene etter bergverksdrifta og jordbruket ligger som lesbare spor i landskapet, og rester av taubaner og ferdselsveier binder byen og gruve-områdene samm
Eier:NVE
Eksemplar:2. (2 tilgjengelige)


EksemplarStatusNoteEierPlasseringBindHylleFrist
1.exTilgjengeligNVE556(05)
2.exTilgjengeligNVE556(05)
Vurdering: