| Tittel: | Beskatningen av aksjeselskap før Norge fikk en aksjelov i 1910 | | Ansvar: | Harald Espeli | | Forfatter: | Espeli, Harald  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Skatterett | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2021 | | Omfang: | S. 41-69 | | Serie: | Skatterett ; 1/2021 | | Emneord: | Aksjeselskaper / Høyesterett / Stortinget | | Stikkord: | Skatteloven (1863) / Skatteloven (1882) | | Innhold: | Artikkelen dreier seg om hvordan aksjeselskapenes inntekt og formue ble beskattet frem til aksjeloven av 1910, herunder debatten om utformingen av relevante lovbestemmelser og hvordan domstolene stilte seg til ligningsmyndighetenes oftest skjønnsmessige fortolkninger. Aksjeselskapet ble tidlig, iallfall fra byskatteloven av 1851, et skattesubjekt i kraft av å være en juridisk person. To forhold skapte etter hvert betydelig strid. For det første, skulle beskatningen skje utelukkende av aksjeselskapet, eller også av aksjonærene, og ut fra hvilke prinsipper? Dette dreide seg blant annet om aksjekapitalen skulle betraktes som et lån fra aksjonærene eller som aksjeselskapets egenkapital. For det andre: Skulle skipsaksjeselskap beskattes som en juridisk person med skatteplikt, eller skulle aksjonærene deltakerlignes på samme måte som partrederiet? To andre spørsmål som ikke var avgrenset til aksjeselskap, nemlig prinsippet om stedbunden beskatning og om avskrivninger var en utgift i skatteregnskapet, behandles også, samt grensen mellom beskatning av aksjeselskap og kooperative selskap.
Nøkkelord: aksjeselskap, skattelovene av 1863 og 1882, Stortinget, Høyesterett, stedbunden beskatning | | Del av verk: | Skatterett 1/2021 |
|
|