| Tittel: | Barnevernsaker mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) |
| Ansvar: | Ingrid Lauvås |
| Forfatter: | Lauvås, Ingrid  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Eurojuris informerer |
| Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2020 |
| Omfang: | S. 4-9 |
| Serie: | Eurojuris informerer ; 3/2020 |
| Stikkord: | 37283/13 (Strand Lobben) / Barnevernloven (1992) § 7-3 / EMK - Artikkel 8 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / HR-2020-661-S / HR-2020-662-S |
| Innhold: | I september 2019 ble Norge felt i EMD i Strand Lobben-saken (37283/13).
Hvordan har det påvirket norsk rettspraksis?
INNLEDNING
I 1996 ble Norge felt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en
barnevernsak. Barnevernet hadde tvangsadoptert bort et barn, og Norge
ble felt fordi adopsjonen ikke «tok sikte på en gjenforening av mor og barn».
I perioden fra 1996 til 2020 ble det utviklet en praksis i barnevernet og i domstolen hvor man skilte på saker som ble ansett som langtidsplasseringer, og de som ble ansett som korttidsplasseringer. Hvis man mente at barnet skulle bli boende i fosterhjem i lang tid, ble det gitt samvær 3-6 ganger i året. Ved korttidsplasseringer ble det gitt høyere samvær. Det store flertallet av saker ble ansett som langtidsplasseringer. Praksisen har ført til at Norge er blitt felt i EMD gjentatte ganger i 2019 og 2020. Det siste halve året har Norge måttet tenke nytt om kontakten mellom barn og foreldre ved omsorgsplassering. |
| Del av verk: | Eurojuris informerer 3/2020 |