| Tittel: | NS 8407 – Totalentreprise | | Ansvar: | Ole Magnus Heimvik | | Forfatter: | Heimvik, Ole Magnus  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Eurojuris informerer | | Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2020 | | Omfang: | S. 4-13 | | Serie: | Eurojuris informerer ; 2/2020 | | Emneord: | Entreprenørvirksomhet / Entrepriserett / Kontraktsrett / Totalentreprise | | Stikkord: | NS 8407 | | Innhold: | Entreprisekontrakter deles i juridisk faglitteratur vanligvis opp i to hovedgrupper, utførelsesentreprise, slik som hovedentreprise, og
totalentreprise, som er temaet videre i artikkelen. En vesentlig forskjell mellom disse entrepriseformene er at totalentreprenøren, i tillegg til utførelsen, også har all eller vesentlige deler av prosjekteringen, og derved også risikoen for feil ved prosjekteringen. En totalentreprise vil av denne grunn også i all hovedsak
beskrive funksjonene byggherren ønsker, ikke utførelsesmetodene.
Avhengig av omfanget av byggherrens spesifikasjoner og krav vil totalentreprenøren også ha betydelig frihet med hensyn til materialvalg, løsninger og utførelse. Samtidig vil totalentreprenøren ha et omfattende ansvar for de valg som tas, for eksempel at disse oppfyller alle generelle krav etter lover og forskrifter, samt byggherrens konkrete funksjonskrav.
Totalentreprise er mer og mer benyttet av offentlige aktører da kontraktsformen er ansett for å gi god kostnadskontroll. Samtidig er det antatt at en totalentreprise ofte vil gi en høyere pris som følge av at standarden regnes for å innebære økt risiko for entreprenøren, blant annet ved at entreprenøren selv har ansvar for
prosjekteringen, noe som blant annet medfører at muligheten for å kreve tilleggsvederlag vil være mindre, og noen ganger nærmest fraværende. | | Del av verk: | Eurojuris informerer 2/2020 |
|
|