| Tittel: | Nedbemanning og rasjonalisering i lys av senere års rettspraksis |
| Ansvar: | Sverre Larhammer |
| Forfatter: | Larhammer, Sverre  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Eurojuris informerer |
| Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2020 |
| Omfang: | S. 28-37 |
| Serie: | Eurojuris informerer ; 4/2020 |
| Emneord: | Nedbemanning |
| Stikkord: | Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 15-7 / HR-2015-2449-A (Gresvig) / HR-2017-561-A (Posten II) / HR-2019-1986-A (Telenor) / HR-2019-424-A (Skanska) / LB-2019-140972 / LB-2019-74773 / LB-2019-85179-2 |
| Innhold: | Tidvis vil en arbeidsgiver ha behov for å redusere antall arbeidstakere. Hvordan sikrer man en prosess som «holder vann»?
1. INNLEDNING
Tidvis vil en arbeidsgiver ha behov for å redusere antallet arbeidstakere. Denne artikkelen omhandler vilkårene for når en slik nedbemanning eller rasjonalisering kan foregå, samt hvordan arbeidsgiver bør gå frem for i størst mulig grad å sikre at prosessen «holder vann» ved en eventuell rettslig prøving.
Bakgrunnen for slik nedbemanning vil ofte være konkurransesituasjonen bedriften står i. Ledelsen har konstatert at situasjonen gjør at utgiftene må reduseres, og at dette forutsetningsvis må skje ved reduksjon i arbeidsstokken.
Hjemmelsgrunnlaget for en slik «trimming» av arbeidsstokken er arbeidsmiljøloven § 15-7. Bestemmelsen angir at det kreves «saklig grunn» for å si opp en arbeidstaker. Av første ledd fremgår at oppsigelsen må være saklig begrunnet enten i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Jeg vil konsentrere
meg om «virksomhetens» forhold. De nærmere vilkårene for oppsigelse basert på virksomhetens forhold er angitt i andre ledd.
|
| Del av verk: | Eurojuris informerer 4/2020 |