| Tittel: | Barn som begår lovbrudd før fylte 15 år | | Ansvar: | Hedda Emilie Brattvoll | | Forfatter: | Brattvoll, Hedda Emilie  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Eurojuris informerer | | Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2020 | | Omfang: | S. 38-41 | | Serie: | Eurojuris informerer ; 3/2020 | | Emneord: | Barn / Forbrytelse | | Stikkord: | Barnevernloven (1992) § 4-1 / Barnevernloven (1992) § 4-24 | | Innhold: | Formålet med institusjonsplassering etter barnevernloven § 4-24 skal være å gi barnet behandling og å ivareta barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1.
Johs. Andenæs definerer straff som «et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde». Gröning mfl. beskriver straff som «den respons som etterfølger forbrytelsen, og som kan begrunnes ut fra det klanderverdige ved den krenkelsen som forbrytelsen representerer». Straff forstås med det som statens etterfølgende reaksjon på en forutgående handling.
Kriminell lavalder i Norge er satt til 15 år, jf. straffeloven § 20 første ledd. Barn under 15 år bryter også loven, men kan ikke holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Tvangsplassering etter barnevernloven § 4-24 er samfunnets kraftigste virkemiddel når barn under kriminell lavalder begår lovbrudd. | | Del av verk: | Eurojuris informerer 3/2020 |
|
|