| Tittel: | Bortfall og endring av sluttavtaler | | Ansvar: | Ingeborg Tveit | | Forfatter: | Tveit, Ingeborg  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Eurojuris informerer | | Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2020 | | Omfang: | S. 50-57 | | Serie: | Eurojuris informerer ; 4/2020 | | Emneord: | Arbeidsgivers styringsrett / Arbeidsrett / Nedbemanning / Oppsigelser | | Stikkord: | Avtaleloven (1918) § 36 / HR-2020-2202-A (ST1-dommen) | | Innhold: | Hva om sluttavtalen som virket god og balansert da den ble undertegnet, viser seg
å ikke være det likevel?
1. INNLEDNING
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om en sluttavtale som et alternativ til oppsigelse. Sluttavtaler, eller sluttpakker som det også kalles, er et vanlig virkemiddel i nedbemanningsprosesser. Også når arbeidsgiver ønsker å gå til oppsigelse på grunn av misnøye med arbeidstakeren, kan en sluttavtale være et hensiktsmessig alternativ. Men hva om sluttavtalen som virket god og balansert da den ble undertegnet, viser seg å ikke være det likevel? Eller kanskje sluttavtalen aldri var god, men ble akseptert av en presset arbeidstaker?
Er det mulig å kreve at en sluttavtale må falle bort eller endres? Det korte svaret er ja, hvis sluttavtalen er kvalifisert urimelig eller strider mot god forretningsskikk, men det skal mye til. Det lange svaret om hvor terskelen ligger finner vi ved å se på typetilfeller fra rettspraksis. | | Del av verk: | Eurojuris informerer 4/2020 |
|
|