| Tittel: | Avkorting i arv |
| Ansvar: | Bjørn Rener-Larsen og Oda K. Gravås |
| Forfatter: | Rener-Larsen, Bjørn  / Gravås, Oda K. |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Eurojuris informerer |
| Utgitt: | Drammen : Eurojuris, 2021 |
| Omfang: | S. 4-13 |
| Serie: | Eurojuris informerer ; 2/2021 |
| Emneord: | Arverett / Avkorting / Gaver / Skjevdeling |
| Stikkord: | Arveloven (1972) § 38 / Arveloven (2019) § 180 / Arveloven (2019) § 75 |
| Innhold: | Det hender at en mor eller far gir en gave til ett eller flere av sine barn uten at de andre barna får tilsvarende gave.
Et eksempel kan være en far som gir en bil til sin studerende datter. Et annet eksempel kan være en mor som gir en gave ved at sønnen får kjøpe en boligtomt av moren til en kjøpesum langt under markedsverdien. Hvis gaven ikke hadde vært gitt, kunne verdien ha inngått i det giveren eide ved sin bortgang, og da blitt fordelt mellom alle arvingene i boet. Giveren kan sies å ha redusert det «potensielle» dødsboets størrelse, og det har blitt en skjevfordeling mellom livsarvingene. (Livsarvinger er barn, barnebarn osv.)
Spørsmålet blir om denne «skjevheten» mellom livsarvingene skal utjevnes den dagen giveren er gått bort, og det som er igjen av verdier skal fordeles som arv. I arveloven omtales disse problemstillingene under stikkordet «avkorting i arv». Med avkorting menes at det skal skje en økonomisk utjevning. Ordet avkorting tilsvarer «utjevning» eller «fradrag». Avkorting er kun aktuelt hvor det er mer enn én livsarving.
Begrepet «forskudd på arv» brukes i dagligtalen, men finnes ikke i arveloven, og har et mer upresist innhold. |
| Del av verk: | Eurojuris informerer 2/2021 |