| Tittel: | Hva skjedde med rettsrealismen? | | Ansvar: | Jan Fridthjof Bernt | | Forfatter: | Bernt, Jan Fridthjof  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Jussens venner | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2014 | | Omfang: | S. 139-161 | | Serie: | Jussens venner ; 3/2014 | | Innhold: | Diskusjonen om forholdet mellom juss, politikk og moral blusser stadig opp i ulike varianter. I en ofte sitert artikkel fra 1962,”Høyesterett som politisk organ”, fremholder Jens Arup Seip at juristene ”synes ha vanskelig for å skjønne sin egen aktivitets natur”. Denne kritikken og dagens diskusjon om Høyesterett som politisk arena avspeiler brytningene mellom de to dominerende hovedmodellene for rettsvitenskapen, rettspositivismen og rettsrealismen. Rettsrealismens kritikk av den klassiske rettspositivismens tilbakeskuende, kildeorienterte, metodelære gir en god beskrivelse av rettens utvikling, men etterlater oss med et stort hull i den juridiske metodelære; hvordan beskrive det rettslige skjønn som utøves av domstoler og rettsvitenskap når man overskrider eller tilsidesetter den opprinnelige forståelse av lovbestemmelser om etablert ulovfestet rett? Dette er hovedtema i diskusjonen mellom Herbert Hart og Ronald Dworkin om ”judicial discretion”. Hart legger til grunn at rettsanvendelse som ikke er forankret i gitt kildemateriale, må anses som en type fri rettsskapende virksomhet fra domstolenes side. Dworkin mener dette gir en både uheldig og misvisende beskrivelse av dommerskjønnet, og fremholder at all rettsanvendelse er styrt av rettslige normer, og at dommerskjønnet er forankret i et faglig definert og kritiserbart sett ”principles” som avspeiler overordnede verdier og tankemønstre i dagens rettsorden. I denne artikkelen fremholdes som en hovedoppgave for rettsteorien å videreutvikle denne tilnærmingen, slik at tema for en realistisk metodelære ikke bare er en oppsummering av inntatte standpunkter, men også de bredere prinsipielle vurderingsnormer som rettsanvendere og rettsforskere ser og diskuterer gjeldende rett ut fra. | | Del av verk: | Jussens venner 3/2014 |
|
|