| Innhold: | Flere høyesterettsdommere har i juridisk teori hevdet at begrunnede ankenektelser fra Høyesteretts ankeutvalg er «miniprejudikater». Dommerne hevder at også ankeutvalgets dommer og begrunnede kjennelser og beslutninger har prejudikatsvirkning. Denne artikkelen undersøker om påstandene har forankring i et samlet rettskildebilde. Undersøkelsen viser at prejudikatsvirkning forutsetter at Høyesterett har behandlet saken i avdeling, storkammer eller plenum. Særlig taler Grunnlovens minimumskrav om fem dommere i Høyesterett, lovgivers vedtak og forutsetninger, så vel som sentrale utredningshensyn mot eksistensen av «miniprejudikater». Endelig gir heller ikke Høyesteretts egen praksis entydig støtte for at ankeutvalgets avgjørelser har prejudikatsverdi.
Nøkkelord: juridisk metode, rettskildelære, statsforfatningsrett, prejudikatslære, miniprejudikatervstende |