| Tittel: | En kommentar til Høyesteretts bruk av «tause forarbeider» i Rt. 2015 s. 1324 | | Ansvar: | Erik Monsen | | Forfatter: | Monsen, Erik  | | Materialtype: | Artikkel - elektronisk | | Signatur: | Jussens venner | | Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2016 | | Omfang: | S. 159-168 | | Serie: | Jussens venner ; 3/2016 | | Emneord: | Kroppskrenkelse / Oppreisning | | Stikkord: | HR-2015-2409-A / Rt-2015-1324 / Skadeserstatningsloven (1969) § 3-3 / Skadeserstatningsloven (1969) § 3-5 / Straffeloven (2005) § 271 / Straffeloven (2005) § 297 | | Innhold: | I Rt. 2015 s. 1324 tok Høyesterett stilling til om det kan gis oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3 for kroppskrenkelse (straffeloven § 271) som også er en seksuell handling uten samtykke (straffeloven § 297). I skadeserstatningsloven § 3-3 er det henvist til straffebestemmelsen om grov seksuell krenkelse, men ikke til straffeloven § 297. Det er også vist til straffeloven § 271 om kroppskrenkelse, og det er neppe tvilsomt at en mindre grov seksuell krenkelse kan være en kroppskrenkelse. Til tross for dette kom Høyesterett til at det ikke kunne tilkjennes oppreisningserstatning i det aktuelle tilfellet. Med dette ble henvisningen til straffeloven § 271 tolket bort under henvisning til en uttalt lovgivervilje om at bare de grovere seksuelle krenkelsene skal kunne gi grunnlag for oppreisningserstatning. Forfatteren er kritisk til Høyesteretts bruk av «tause forarbeider», og mener at retten i større grad burde ha gjort bruk av reelle hensyn, idet autoritative argumenter i realiteten ga svært begrenset veiledning. | | Del av verk: | Jussens venner 3/2016 |
|
|