| Tittel: | Dommeres uttalelser i juridisk litteratur som inhabilitetsgrunn – Høyesterett åpner døren for psykologisk forskning |
| Ansvar: | Anna Nylund |
| Forfatter: | Nylund, Anna  |
| Materialtype: | Artikkel - elektronisk |
| Signatur: | Jussens venner |
| Utgitt: | Oslo : Universitetsforlaget, 2023 |
| Omfang: | S. 428–457 |
| Serie: | Jussens venner ; 6/2023 |
| Emneord: | Forskning / Habilitet / Psykologi / Vitenskapelig publikasjon |
| Stikkord: | Domstolloven (1915) / Luganokonvensjonen |
| Innhold: | Sammendrag
Tema for artikkelen er dommerens uttalelser i juridisk litteratur som inhabilitetsgrunn. I kjennelsen HR-2022-1959-A Høgetveit Berg konkluderte Høyesterett med at dommer Høgetveit Berg ikke var inhabil da han tok stilling til spørsmålet om interesselæren i HR-2021-2248-A Aurstad Maskinutleige – et spørsmål han et snaut år før hadde drøftet og tatt stilling til i læreboken sin Beslagsretten. I kjennelsen uttaler blant annet Høyesterett at «et særlig sterkt engasjement som gjør at det fremstår som krevende for dommeren å endre standpunkt» vil trekke i retning av inhabilitet. Artikkelen undersøker nærmere hva som skal til før det vil fremstå krevende for en dommer å endre standpunkt når vedkommende tidligere har tatt stilling til spørsmålet i juridisk litteratur. Dette gjøres ved å bruke psykologisk forskning for å kartlegge hva som rent faktisk skal til for å bli påvirket av tidligere uttalelser. Artikkelen vil mer generelt sammenligne og drøfte terskelen som er lagt til grunn av Høyesterett i disse sakene med psykologisk forskning og øvrig praksis fra Høyesterett om habilitet.
Nøkkelord: Beslutningspsykologi, juridisk litteratur, tverrfaglig analyse |
| Del av verk: | Jussens venner 6/2023 |