| Tittel: | Kommuners gjennomføring av reguleringsplaner med ekspropriasjon |
| Ansvar: | Vegard Eikeland Vaboen |
| Forfatter: | Vaboen, Vegard Eikeland  |
| Materialtype: | Bok |
| Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2022 |
| Omfang: | 158 sider |
| ISBN/ISSN: | 0332-7868 |
| Serie: | Marius ; 560 |
| Emneord: | Ekspropriasjonsrett |
| Stikkord: | Ekspropriasjonserstatningslova (1984) § 2 / Forvaltningsloven (1967) § 34 / Forvaltningsloven (1967) § 41 / Grunnloven § 105 / HR-1995-134-B / HR-1998-20-B / HR-2007-326-A (Trallfa-dommen) / HR-2009-1093-A / HR-2017-2247-A (Reinøy) / LA-2017-33514 (Landbruksvei) / LF-2019-187397-2 (Skiløype) / LF-2020-22454 (Endeholdeplass) / LG-2014-184100 (Motorpark) / LH-2014-122719 (Treindustri) / Oreigningsloven (1959) § 1 / Plan- og bygningsloven (2008) § 16-2 / RG-1981-118 (Meieri) / RG-2008-267 (Smoltvirksomhet) / RG-2011-6666 (Kommunal barnehage) / Rt-1973-686 / Rt-1995-1427 / Rt-1998-416 / Rt-2007-257 (Trallfa-dommen) / Rt-2009-661 / SOM-2009-1402 |
| Note: | Forsidefoto: UiO.
Mariusheftene kan kjøpes via bokbyen.no
Opprinnelig levert som avhanling / masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2021.
Avhandlingen er lastet ned med forfatterens tillatelse.
|
| Innhold: | Forfatterens sammendrag:
Tema for denne avhandlingen er kommunens adgang etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 16-2 første ledd til å gjennomføre reguleringsplaner med bruk av ekspropriasjon. Termen «ekspropriasjon» betyr tvangserverv av eiendomsrett eller annen rett til fast eiendom eller noe med fast tilknytning til eiendommen, jf. pbl. § 16-1.1
Ekspropriasjonsinstituttet bygger på en avveining mellom samfunnets og grunneierens interesser: På den ene siden er offentlig kontroll og styring med eiendommer nødvendig for å sikre en bærekraftig og rasjonell arealbruk. Hvis det ikke er tilstrekkelig å regulere eierens fremtidige arealbruk og en frivillig avtale om eiendomserverv ikke kommer i stand, er tvangserverv – ekspropriasjon – den eneste måten å sikre gjennomføring av den rasjonelle arealbruken. Det er derfor få absolutte motstandere av ekspropriasjon. På den andre siden er privat eiendomsrett en viktig del av rettsstaten og det liberale demokratiet. Det er dessuten den rådende oppfatningen at privat eiendomsrett fremmer initiativ og produktivitet og at det derfor er samfunnsmessige grunner til verne om den.
Avhandlingen behandler to hovedspørsmål.
For det første: Hva er innholdet i de materielle minstekravene for kommunens ekspropriasjonskompetanse?
For det andre: Hvordan må de relevante reglene tolkes for at det gjennom reguleringsplan- og ekspropriasjonsprosessen skal bli foretatt en forsvarlig ekspropriasjonsvurdering? I forlengelsen av hovedspørsmålene tar avhandlingen også stilling til kontrollorganenes overprøving av de kommunale vurderingene.
Etter Grunnloven (Grl.) § 105 skal grunneier kompenseres med «full erstatning». Selv om erstatningen reduserer inngrepsbyrden, 1 Ekspropriasjon er også definert i blant annet oreigningslova (orl.) § 1 og vederlagsloven § 2 bokstav b. At orl. § 1 også omfatter «forbod mot å nytta eigedomen på ein viss måte», kan ikke forstås som at arealplaner etter pbl. vil være ekspropriasjon. Det er ifølge Fleischer (1992) s. 511 ikke reell forskjell mellom definisjonene.
Drøftelsene i avhandlingen er direkte knyttet opp mot ekspropriasjon av grunneieres eiendomsrett. Det er imidlertid ikke noe skarpt skille mot ekspropriasjon av bruksrettigheter. Det meste av avhandlingen er derfor tilsvarende relevant for ekspropriasjon av bruksrettigheter – f.eks. veiretter eller negative servitutter. |