| Tittel: | Sameksistens til sjøs : Ivaretakelse av miljø- og arealinteresser gjennom reglene for strategisk planlegging av havvind | | Ansvar: | Karina Kviebakk Mauren | | Forfatter: | Mauren, Karina Kviebakk  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2022 | | Omfang: | 174 sider | | ISBN/ISSN: | 0332-7868 | | Serie: | Marius ; 563 | | Emneord: | Havvind / Miljørett | | Stikkord: | C-24/19 / C-671/16 / Direktiv 2001/42/EF - Artikkel 5 - Plandirektivet / Direktiv 2011/92/EU - Miljøvirkningsdirektivet 2011 / Grunnloven § 112 / Havenergilova (2010) § 1-1 / Havenergilova (2010) § 1-2 / Havenergilova (2010) § 2-2 / HR-2009-1093-A / HR-2017-2247-A (Reinøy) / HR-2020-2472-P (Klimasøksmålet) / Naturmangfoldloven (2009) § 8 / Rt-2009-661 | | Note: | Forsidefoto: UiO.
Mariusheftene kan kjøpes via bokbyen.no.
Opprinnelig levert som avhanling / masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2021.
| | Innhold: | Forfatterens sammendrag:
Hovedformålet er å undersøke de materielle, personelle og prosessuelle kravene som gjelder på planleggingsstadiet og hvordan disse ivaretar miljøinteresser og andre aktører til sjøs. På bakgrunn av dette vurderer jeg hvordan regelverket tilrettelegger for sameksistens mellom næringene som opererer til sjøs, innenfor miljøets tålegrense. I dag er det bare én vindmølle i norske farvann. Det er likevel mye som tyder på at det snart vil være flere. Våren 2020 ble det gitt godkjennelse til Norges første flytende havvindpark i tilknytning til petroleumsplattformer. Kort tid senere vedtok regjeringen å åpne for innsending av konsesjonssøknader i to områder; Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Når flere næringer etablerer seg i sjøområdene blir det større konkurranse om egnede områder. Økningen i aktivitet fører til et større press på naturressursene i havet. At havvind bidrar til å øke konfliktnivået illustreres av en ny rapport om sameksistens til sjøs. I rapporten fremkommer det at havvind er blant de tre sektorene som næringene til sjøs opplever størst konflikter med, til tross for at de foreløpig beslaglegger svært lite areal. Dette begrunnes i rapporten med at flere har opplevd planleggingen av havvind så langt som utfordrende. Fiskeriorganisasjoner er blant de som har vært mest kritisk til utbyggingen av havvind. Fra politisk hold er det et uttalt mål om sameksistens mellom de ulike aktørene til sjøs. Samtidig er det en tendens til at beslutninger om arealbruk i økende grad skjer gjennom overordnet og strategisk planlegging, også kalt systembeslutninger. Hvor vurderingene tidligere ble tatt gjennom enkeltavgjørelser, tas de viktigste beslutningene nå allerede på planstadiet.8 Dette reiser spørsmål om planleggingsreguleringen har tilstrekkelige rettslige virkemidler til å ivareta de berørte aktørenes interesser.
Problemstillinger og avgrensninger
Formålet med oppgaven er først og fremst å gjøre rede for gjeldende rett. Havvind er fortsatt et relativt nytt juridisk område, og det er derfor interessant i seg selv å undersøke hva rettstilstanden er. Videre er formålet å finne ut hvordan regelverket bidrar til sameksistens, gjennom å identifisere, kartlegge og hensynta motstridende interesser. Sameksistens forstås her som at de ulike interessene skal kunne leve side om side. Aktører kan sameksistere med forskjellig grad av konfliktnivå, men for denne oppgaven tas det utgangspunkt i et mål om lavest mulig konfliktnivå. Gode miljøforhold er også en forutsetning for sameksistens på lang sikt. Næringsaktørene som opererer til sjøs er på ulike måter avhengige av jordas ressurser og vil være tjent med en situasjon som opprettholder jordens ressursproduksjon. Rettsregler som i utgangspunktet tar sikte på å ivareta miljø vil derfor også vurderes. Oppgaven vil i all hovedsak bestå av en rettsdogmatisk analyse, som vil suppleres med noen rettspolitiske betraktninger og paralleller til andre konsesjons- og planleggingssystem. Oppgaven forsøker å besvare tre ulike spørsmål. Det første spørsmålet er i hvilken grad havvind omfattes av sektorovergripende planleggingsregelverk. På land er plan- og bygningsloven11 den sentrale loven for sektorovergripende arealplanlegging.Loven har blant annet som formål å samordne ulike organers oppgaver og sikre «åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning» i planarbeidet. Plan- og bygningsloven gjelder likevel bare ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Utenfor plan- og bygningslovens virkeområde, har det ikke vært sterke tradisjoner for sektorovergripende planlegging. I 2002 startet imidlertid arbeidet med utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner til havs. Jeg vil derfor også vurdere hvilken betydning dette verktøyet har for havvind. For å vurdere disse spørsmålene vil det være nødvendig å si noe om planenes karakter og innhold. Det neste spørsmålet er hvordan havenergiloven selv legger opp til planlegging av havvind og hvordan andre aktører og miljøet ivaretas gjennom dette regelverket. Dette omtales gjerne som sektorplanlegging. Havenergiloven § 2-2 gir Kongen i statsråd kompetanse til å angi områder hvor private aktører kan søke om konsesjon, også kalt åpning av områder. Loven oppstiller personelle, prosessuelle og materielle kompetansebetingelser for slik åpning, som jeg vil analyseres nærmere. Hovedvekten av analysen knytter seg til de prosessuelle kravene, ettersom dette gjerne er de viktigste virkemidlene berørte interesser har for å bli hørt, i en avgjørelse hvor myndighetene har et stort skjønnsrom. En problemstilling vil være hvilke krav som stilles til konsekvensutredning av planene etter havenergiloven og EUs plandirektiv. Det siste spørsmålet er hvilken adgang loven gir til å bygge havvindanlegg i områder som ikke er åpnet etter reglene i havenergiloven § 2-2. Både havenergiloven § 1-2 (6) og § 2-2 (4) åpner for at det kan gis unntak fra kravet. Dette er særlig aktuelt når havvindanlegg tilknyttes petroleumsinstallasjoner, siden det er vanskelig å inkludere slike anlegg i den overordnede planleggingen. Samtidig er det en fare for at omfattende unntak fra planleggingsplikten vil kunne uthule de fordeler helhetlig planlegging kan gi. Jeg vil derfor undersøke nærmere i hvilke tilfeller departementet har anledning til å gi unntak. Planlegging av energiforsyning, slik som tilkobling til strømnettet på land, sikring av strøm til antatt fremtidig forbruk og utbygging av et kabelnett til sjøs faller naturlig utenfor oppgaven. Energiforsyning reiser mange juridiske spørsmål som det ikke er rom til å utforske i denne oppgaven. Her er det nok å konstatere at dette er viktige forhold, som vil kunne ha innvirkning på hvor anleggene plasseres. Jeg vil heller ikke vurdere forholdet til samiske interesser, ettersom det reiser en rekke menneskerettslige spørsmål som faller på siden av formålet med denne oppgaven. Oppgaven er videre avgrenset til den overordnede planleggingen av havvind. Konsesjonsprosessen vil bare utforskes i den grad det er nødvendig for å forklare havenergilovens system og planleggingsreglene. |
|
|