| Tittel: | Inngrep overfor forurensende skip på åpent hav og i økonomiske sone : En analyse av hjemmelsgrunnlagene for inngrep der utenlandske skip er utsatt for en sjøulykke | | Ansvar: | Frede Rønning Ragnes | | Forfatter: | Ragnes, Frede Rønning  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2020 | | Omfang: | 157 sider | | Serie: | Marius ; 531 | | Emneord: | Forurensning / Havrett / Skipsfart | | Stikkord: | Havrettskonvensjonen FN (1982) / Inngrepskonvensjonen FN (1969) | | Note: | Levert som avhanding ved Universitetet i Oslo 2020. | | Innhold: | Denne artikkelen ble skrevet da Ragnes var ansatt som vitenskapelig assistent ved Nordisk institutt for sjørett 2019–2020. Avhandlingen publiseres i hovedsak slik den forelå til sensur, men med enkelte tillegg og presiseringer etter innspill fra sensorene Erik Røseg og Kjersti Tusvik.
Avhandlingens tema ligger i krysningspunktet mellom folkerett og nasjonal rett.
Ved analysen tas det utgangspunkt i norsk regulering der dette finnes, og den internasjonale der det ikke gjør det. Det brede siktemålet til avhandlingen tilsier at analysen må være av begrenset omfang. Oppgaven er således en tematisk fremstilling av de ulike hjemmelsgrunnlagene for Norges inngrep på åpent hav eller i økonomisk sone.
Inngrepskonvensjonen var banebrytende.
På bekostning av flaggstaten fikk kyststater for første gang ekstraterritoriell jurisdiksjon overfor skip som truet med forurensing. Denne jurisdiksjonsutvidelsen bekymret mange stater, som fryktet at kyststater ville misbruke kompetansen. Det ble derfor vedtatt til dels svært høye terskler før staten kunne gripe inn, noe som også var nødvendig for å sikre tilstrekkelig oppslutning til konvensjonsteksten. I løpet av de 50 årene siden inngrepskonvensjonen ikrafttredelse har den rettslige karakteristikken av havet gjennomgått vesentlige endringer.
Særlig sentralt er FNs havrettskonvensjon, havets «grunnlov».
Konvensjonen gir stater rett til å opprette økonomiske soner, med en utstrekning på 200 nautiske mil målt fra grunnlinjen. I den økonomiske sonen er prinsippet om navigasjonsfrihet bevart, men skipet kan også være underlagt kyststatens jurisdiksjon. Denne jurisdiksjonen er begrenset til det havrettskonvensjonen selv åpner for, som forvaltning av forekomster i sonen eller vitenskapelig havforskning.
For denne avhandlingens tema er ikke de økonomiske soners rettslige karakteristikk av utslagsgivende betydning. Siden prinsippet om navigasjonsfrihet er bevart, må inngrep fortsatt særlig begrunnes.
Det har også kommet til andre reguleringer som kan hjemle et inngrep for kyststaten. Her er vrakfjerningskonvensjonen sentral, mens andre mulige hjemler, som bergingsreglene og den folkerettslige ansvarsfrihetsgrunnen nødrett, kan tenkes som et alternativt hjemmelsgrunnlag for kyststatens inngrep.
Foruten å analysere disse hjemlene skal avhandlingen også behandle grunnlagenes forhold til norsk rett. Formålet er altså å beskrive folkerettshjemlene, samt å undersøke i hvilken grad Norge har utnyttet det handlingsrommet disse oppstiller.
(Hentet fra siden om Marius-serien). |
|
|