| Tittel: | Å hevde sin rett : En analyse av utsendte arbeidstakers mulighet til å håndheve sine rettigheter i Norge | | Ansvar: | Åse Rustad-Riise | | Forfatter: | Rustad-Riise, Åse  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2022 | | Omfang: | 162 sider | | ISBN/ISSN: | 0332-7868 | | Serie: | Marius ; 562 | | Emneord: | Arbeidstakere / Kollektiv arbeidsrett | | Stikkord: | Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 1-7 / C-125/01 (Pflücke) / C-202/11 (Edwards) / C-279/09 (DEB) / C-279/80 (Webb) / C-283/81 (CILFIT m.f) / C-311/18 (Schrems II) / C-33/17 / C-341/05 (Laval) / C-369/96 og C-376/96 Forente saker - (Arblade) / C-60/03 (Wolff & Müller)C-63/08 / C-62/00 (Marks & Spencer) / C-63/08 (Virginie Pontin) / C-815/18 (FNV) / Direktiv 2014/67/EU - Håndhevingsdirektivet om utsending av arbeidstakere / Direktiv 96/71/EF - Utsendingsdirektivet / E-11/12 (Koch m.fl.) / E-16/16 (Fosen-Linjen I) / EMK - Artikkel 6 - Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter / EU-charteret Artikkel 47 / LG-2006-9077 (Norsk Fysioterapiforbund) | | Note: | Forsidefoto: UiO.
Mariusheftene kan kjøpes via bokbyen.no.
Opprinnelig levert som avhanling / masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2021.
| | Innhold: | Forfatterens sammendrag:
Å få bruke et helt år på å vurdere den rettslige reguleringen av en utsatt gruppe i samfunnet, utsendte arbeidstakere, var både juridisk, rettsosiologisk og personlig spennende.
Utsendte arbeidstakere arbeider for en begrenset periode i en annen EØS-stat enn den vedkommende normalt arbeider i. Arbeidsforhold reguleres som utgangspunkt ikke av lovgivningen i vertsstaten. Gjennom direktiv 2014/67/EU («håndhevingsdirektivet») stilles det krav til vertsstatenes regulering av håndhevingsmulighetene til utsendte arbeidstakere. I denne avhandlingen skal jeg redegjøre for disse kravene og om norsk rett oppfyller dem.
Formålet er å finne ut om utsendte arbeidstakere har reelle muligheter til å håndheve sine rettigheter i Norge. En rettslig vurdering av utsendte arbeidstakeres håndhevingsmuligheter er aktuelt fordi bruken av utsending har økt, og fordi håndhevingsdirektivet er relativt nytt i EØS-sammenheng. Samtidig er det viktig å kartlegge utsendte arbeidstakeres håndhevingsmuligheter, ettersom det jevnlig forekommer brudd på norsk regelverk og det foreligger en risiko for sosial dumping. Avhandlingen er begrenset til utsendte arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen, men mange av vurderingene vil være allmenngyldige. Mange arbeidstakere utsendes for å jobbe i denne bransjen, samtidig som én av tre aktører i proffmarkedet mener at arbeidslivskriminalitet er vanlig. Denne bransjen er i tillegg gjenstand for særlig regulering. Kommisjonen pekte ved forberedelsen av håndhevingsdirektivet på at utsendte arbeidstakere kan være sårbare fordi de er midlertidig i en fremmed stat og mangler kjennskap til lokal arbeidsrett, institusjoner og språk. På grunn av disse forholdene bygger avhandlingen på en hypotese om at utsendte arbeidstakere er mer sårbare enn andre arbeidstakere. Denne antatte sårbarheten medfører et behov for gode og tilgjengelige håndhevingsmuligheter. Avhandlingen vil imidlertid vise at det er et skille mellom håndhevingsmulighetene de utsendte arbeidstakerne har og den mulighet de i praksis har til å benytte dem.
Nøkkelord: påseplikt, solidaransvar
(Sammendrag og avhandlingen er lastet ned med forfatterens tillatelse). |
|
|