| Tittel: | Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet : Omgjøring av lokalitetstillatelser til lakseoppdrett | | Ansvar: | Mira Christine Marcussen | | Forfatter: | Marcussen, Mira Christine  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2021 | | Omfang: | 172 sider | | ISBN/ISSN: | 0332-7868 | | Serie: | Marius ; 548 | | Emneord: | Akvakultur / Fiskeoppdrett / Konsesjoner | | Stikkord: | Akvakulturloven (2005) § 14 / Akvakulturloven (2005) § 16 / Akvakulturloven (2005) § 6 / Akvakulturloven (2005) § 9 / HR-1993-68-A (Lunner Pukkverk) / HR-2020-2472-P (Klimasøksmålet) / LH-2014-81013 / Rt-1962-530 (Haraldshaugen) / Rt-1976-1 (Kløfta-dommen) / Rt-1993-528 (Lunner Pukkverk) | | Note: | Forsidefoto: UiO/NIFS.
Mariusheftene kan kjøpes via bokbyen.no
Opprinnelig levert som avhanling / masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2021.
| | Innhold: | Forfatterens sammendrag:
“Tekstens tema er endring av oppdrettsanleggs beliggenhet. Mer presist kartlegger og analyserer jeg myndighetenes adgang til å omgjøre tillatelser til å bruke en bestemt lokalitet til lakseoppdrett. Sentralt står en undersøkelse av rekkevidden til tre omgjøringsbestemmelser i akvakulturloven, akvakulturloven §§ 9, 14 og 16 tredje ledd. Mens § 9 åpner for omgjøring av enkelttillatelser åpner § 14 og 16 tredje ledd for det jeg betegner som områdevis omgjøring: samlet omgjøring av flere lokalitetstillatelser i et geografisk område. I teksten undersøker jeg handlingsrommet akvakulturmyndighetene og andre sektormyndigheter har etter de ulike omgjøringshjemlene. Fordi flere myndigheter har selvstendig omgjøringsadgang, ser jeg særlig på kompetansefordelingen mellom myndighetene, og hvorvidt det at flere myndigheter er involvert innskrenker skjønnsfriheten til det enkelte organ. Analysen av regelverket leder til tre hovedpoeng. Først, at tillatelsessystemet og tildelingsprosessen påvirker både reguleringen av, behovet for og virkningene av omgjøring, slik at omgjøringsreguleringen må ses i sammenheng med tildelingsreguleringen. Dernest at omgjøringshjemlene i akvakulturloven og sektorlovgivningen gir større adgang til å omgjøre til ugunst for innehaveren av tillatelsen enn det alminnelige forvaltningsrettslige omgjøringsregler gjør, og at tungtveiende hensyn taler for at myndighetene bør ha slik vid omgjøringsadgang. Endelig finner jeg at regelverket til dels er uklart og fragmentarisk, noe som kan redusere myndighetenes evne til god og langsiktig styring. Teksten er basert på masteroppgaven jeg leverte ved Universitetet i Oslo 12. februar 2021 , men med enkelte oppdateringer og endringer."
Nøkkelord: Havbruk, lokaliteter, omgjøring |
|
|