| Tittel: | Eiendomsrettens overgang – en dogmehistorisk analyse | | Ansvar: | Martin Jonassen | | Forfatter: | Jonassen, Martin  | | Materialtype: | Elektronisk bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2025 | | Omfang: | 93 sider | | ISBN/ISSN: | 0332-7868 | | Serie: | Marius ; 586 | | Emneord: | 1700-tallet / 1800-tallet / Eiendomsrett / Historisk framstilling | | Stikkord: | Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) 2019 § 3-1 / Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) 2019 § 3-2 | | Personer som emne: | Hagerup, Francis (1853-1921) / Savigny, Friedrich Carl von (1779-1861) / Windscheid, Bernhard (1817-1892) / Ørsted, Anders Sandøe (1778-1860) | | Geografiske emneord: | Danmark / Norge / Tyskland | | Note: | Forsidefoto: UiO/NIFS. | | Innhold: | Denne avhandlingen er en dogmehistorisk fremstilling av reglene om «eiendomsrettens overgang» for løsøre i dansk og norsk rettsvitenskap på 1800-tallet, i lys av klassisk romersk rett og tysk-romansk rettsvitenskap på 17- og 1800-tallet. Det er spesielt to grunner til å undersøke dette temaet.
For det første: Dagens norske dynamiske tingsrett kretser rundt begreper som «kolliderende rettsstiftelser i samme formuesgode», «kreditorvern» og «godtroer verv». På 1800-tallet ble mange tredjemannskonflikter, særlig spørsmålet om kjøperens vern mot selgerens kreditorer, derimot løst gjennom regler om «eiendomsrettens overgang». I moderne litteratur er det vanlig å kritisere denne tilnærmingen som «substansiell», til forskjell fra dagens «funksjonelle» tilnærming. 1800-tallets teorier om «eiendomsrettens overgang» har imidlertid i begrenset grad vært undersøkt i nordisk rettshistorisk litteratur. Denne avhandlingen frem stiller hva «eiendomsrettens overgang» innebar i dansk og norsk rettsvitenskap på 1800-tallet. Min konklusjon er at tilnærmingen på 1800-tallet på mange måter var mer funksjonell enn «substansiell», og at noe av kritikken mot et «substansielt» eiendomsbegrep derfor har vært unyansert.
For det andre: Eiendomsrettens overgang er en interessant case for å undersøke forholdet mellom tysk-romansk, dansk og norsk rettsvitenskap på 1800-tallet. På 1800-tallet fikk tysk rettsvitenskaps tolkninger av romersk rett stadig større innflytelse på danske og norske rettsforskere. Ørsted var belest på utenlandsk rettslitteratur og importerte tysk-romanske ideer til Danmark. Utover 1800-tallet fikk den historiske skolen, anført av Savigny, innflytelse både i Norge og Danmark, og fra rundt 1870 begynte også den konstruktive pandektvitenskapen å sette spor etter seg i dansk og norsk rettsvitenskap. I Danmark stod Andreas Aagesen for en variant av en slik konstruktiv rettsvitenskap. I Norge begynte særlig Oscar Platou og Francis Hagerup å forholde seg til pandektvitenskapens metoder og teorier. |
|
|