| Tittel: | Norge og fisken – Norsk fiskeeksport i det folkerettslige handelsregimet WTO, europeisk integrasjon og frihandelsavtaler | | Ansvar: | Markus A.B. Laurantzon | | Forfatter: | Laurantzon, Markus Aurelius Beckstrøm  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2021 | | Omfang: | 158 sider | | Serie: | Marius ; 542 | | Emneord: | Avgifter / Eksport / Fiskerinæring / GATT / Handel / Internasjonal handel / Matvarer / Sjømatnæringen / SPS (Sanitary and phytosanitary measures) / Toll / WTO - World Trade Organization | | Stikkord: | EØS-avtalen | | Geografiske emneord: | England / Norge | | Note: | Kan kjøpes hos bokbyen.no
| | Innhold: | I denne avhandlingen behandles rettslige spørsmål knyttet til Norges posisjon som eksportnasjon i det internasjonale handelsregimet for sjømat, og særlig markedsadgangen for norsk sjømat etter den internasjonale handelsretten er tema. Det er nesten unødvendig å påpeke at Norge har store offensive interesser når det gjelder sjømat, som er en av Norges viktigste eksportvarer. I 2019 eksporterte Norge for første gang sjømat for over 100 milliarder kroner. Dette utgjør mer enn 10 prosent av den totale vareeksporten, medregnet olje og gass. I løpet av de siste åtte årene har verdien av sjømateksporten mer enn fordoblet seg. En svak norsk krone, Sjømatrådets internasjonale markedsføring, etterfulgt av internasjonal anerkjennelse, og forbrukernes økte etterspørsel etter høykvalitetssjømat, er noen av flere grunner til verdiveksten. Internasjonal fiskehandel er ikke noe nytt for Norge, som har fraktet klippfisk til andre deler av Europa siden tidlig middelalder.3 Oppblomstringen av havbruk har imidlertid betydd mye, og i dag står oppdrettsnæringen for over 70 prosent av fiskeeksporten.
Avhandlingen gir en oversikt over og svarer på de rettslige problemstillingene som særlig reiser seg, knyttet til markedsadgangen for norsk sjømat. Norsk sjømat møter mange av de overnevnte handelshindrene i eksporten. Dette gjelder klart nok tradisjonelle handelshindre som toll og avgifter. Selv om det har vært en jevn liberalisering i tollen siden Andre verdenskrig, ser en at det i mange markeder er vanskelig å oppnå full tollfrihet for sjømatprodukter, særlig for foredlede produkter. Dette er bl.a. tilfellet i EU, hvor handelen med sjømat fortsatt ikke er fullt ut liberalisert. Kapittel 2 vil derfor behandle toll og avgifter.
Sjømat møter også problemer som samsvarer med problemer i eksporten av tradisjonelle industriprodukter, inkludert tollklarering, grensepassering og handelsadministrering. Liberaliseringen av toll- og avgifter har nemlig ført til at stater i større grad benytter seg av ikketariffære handelshindre i reguleringen av markedsadgangen. Sjømat skiller seg likevel fra de fleste industriprodukter ved at den er biologisk vare og næringsmiddel. Smittevern, mattrygghet og problemer med oppbevaring, lagring og fordervelse må hensyntas i eksporten. Som ferskvare er den også meget sensitiv for tid, og avhengig av rask klarering. Av ikke-tollmessige handelshindre, er det derfor særlig anvendelsen av mattrygghetstiltak, krav til særlig attestering fra norske myndigheters side, og grenseklarering som vil behandles (kapittel 3 og 4). |
|
|