Rettsinfo

Tittel:	Betydningen av Stortingets involvering i forvaltningsvedtak for domstolsprøvingen i klima- og miljøsaker : I grenseland mellom juss og politikk
Ansvar:	Vilde Aggvin
Forfatter:	Aggvin, Vilde
Materialtype:	Elektronisk bok
Utgitt:	Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2024
Omfang:	96 sider
ISBN/ISSN:	0332-7868
Serie:	Marius ; 579
Emneord:	Klima / Klimarett / Klimasøksmålet / Miljørett / Stortinget
Stikkord:	Grunnloven § 110b / Grunnloven § 112 / HR-2010-258-P (Rederiskattesaken) / HR-2010-807-P / HR-2013-2200-P (Strukturkvotesaken) / HR-2020-2472-P (Klimasøksmålet) / Petroleumsforskriften (1997) § 6d / Petroleumsloven (1996) § 3-1 / Rt-1976-1 (Kløfta-dommen) / Rt-1982-241 (Alta-saken) / Rt-1996-1415 (Borthen-dommen) / Rt-2010-143 (Rederiskattesaken) / Rt-2010-535 / Rt-2013-1345 (Strukturkvotesaken) / UTV-2010-511 (Rederiskattesaken) / Vannfallrettighetsloven (1917) § 2 / Vassdragsreguleringsloven (1917) § 3
Note:	Forsidefoto: UiO/NIFS. Dommene som har tre eller flere sidehenvisninger er blitt satt opp som emneord så de er søkbare. Også utgitt i Stortingets serie Perspektiv 1/2022.
Innhold:	Det overordnede temaet for fremstillingen er betydningen av Stortingets involvering i forvaltningsvedtak for domstolsprøvingen i klima- og miljøsaker. Temaet har bakgrunn i HR-2020-2472-P (klima-dommen). I avgjørelsen samlet retten seg omkring en høy materiell terskel for å kjenne ugyldig etter Grl. § 112 et vedtak som Stortinget hadde gitt sitt samtykke til. Mer presist uttalte førstvoterende at «for at domstolane skal kunne setja til side eit lovvedtak av Stortinget, må Stortinget grovt ha sett til side pliktene sine etter § 112 tredje ledd. Det same må gjelde ved andre stortingsvedtak og vedtak som Stortinget har samtykt til. Terskelen er fylgjeleg svært høg» (min utheving). En sak som i utgangspunktet angikk gyldigheten av et forvaltningsvedtak ble dermed gjort om til en sak om overprøving av stortingsbehandling. Prejudikatsvirkningen til klimadommen er imidlertid avgrenset til de sakene der Stortinget har vært «involvert». Dersom Stortinget ikke har vært involvert i forvaltningsvedtaket, vil prøvingsintensiteten presumptivt kunne være høyere. Førstvoterende fremhever at Grl. § 112 da kan ha relevans som «moment ved lovtolkinga og som tvunge omsyn ved utøvinga av skjønnet». Hva som skal til for at Stortinget kan anses som så «involvert» at den høye materielle terskelen etter Grl. § 112 kommer til anvendelse, er imidlertid uklart. Høyesterett drøfter nemlig ikke spørsmålet utover en henvisning til balanseringen av rettsstats- og demokratihensyn.