| Tittel: | Avtaler om samdrift og samlokalisering i havbruksnæringen : Samspillet mellom offentligrettslig reguleringslovgivning og privatrettslige kontraktsvilkår | | Ansvar: | Oskar Vegheim | | Forfatter: | Vegheim, Oskar  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2021 | | Omfang: | 147 sider | | ISBN/ISSN: | 0332-7868 | | Serie: | Marius ; 552 | | Stikkord: | Akvakulturdriftsforskriften (2008) § 4 | | Note: | Forsidefoto: UiO.
Mariusheftene kan kjøpes via bokbyen.no
| | Innhold: | Forfatterens sammendrag:
Havbruksnæringen i Norge og særlig oppdrett av laks har i løpet av de siste tiårene utviklet seg til å bli en betydelig næring i Norge generelt og langs kysten spesielt. I takt med den økonomiske utviklingen og veksten i næringen har det skjedd en konsolidering på aktørnivå, slik at næringen i dag domineres av et fåtall store aktører. I likhet med andre konsesjonsregulerte næringer trenger aktørene en tillatelse for å drive akvakultur. Et konsesjonsregulert system innebærer at myndighetene i stor utstrekning kan kontrollere omfanget av og retningen til næringen, herunder hvor mye fisk som produseres og hvor oppdrettsanleggene skal plasseres geografisk. Myndighetene har i stor utstrekning tillatt vekst i oppdrettsnæringen gjennom å tillate oppdrett av større og større kvantum fisk i flere og flere anlegg. Som følge av sterk vekst og strengere krav til bærekraft og miljøpåvirkning, er det i dag knapphet på gode lokaliteter til å drive oppdrett. I tråd med et uttalt ønske i norsk politikk om produksjonsvekst i næringen er det derfor innført flere regler som forsøker å legge til rette for en mer effektiv og fleksibel drift av de eksisterende lokalitetene. Eksempler på dette er felles biomassetak for selskaper og konsern, felles biomassetak mellom produksjonsområder og reglene om felles drift på samme oppdrettsanlegg – samdrift og samlokalisering. I akvakulturdriftsforskriften er samdrift definert som en «driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyrene i sameie på samme lokalitet», og samlokalisering definert som en «driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyr på samme lokalitet, uten at akvakulturdyrene er i sameie», jf. § 4 første ledd bokstav v og w. I korte trekk innebærer samarbeidsformene at to eller flere oppdrettere har fisk på samme oppdrettsanlegg. Forskjellen på samarbeidsformene er hvorvidt fisken er «i sameie», og regelverket bygger dermed på en forutsetning om at partene enten eier fisken sammen eller hver for seg. Temaet i denne oppgaven er avtaler om samdrift og samlokalisering: hvilke rammer lov og forskrift oppstiller for slikt samarbeid, hvilken avtalepraksis som foreligger og hvilke rettslige konsekvenser inngåelse av samarbeidsavtalene har for partene.
Nøkkelord: havbruk |
|
|