| Tittel: | Alder som distinksjonsgrunnlag : om det EU-rettslige forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidslivet og speilingen i norsk rett | | Ansvar: | Ingrid Hvidsten | | Forfatter: | Hvidsten, Ingrid  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2017 | | Omfang: | 160 s. | | Serie: | Marius ; 485 | | Emneord: | Arbeidsrett / Diskriminering / Nedbemanning / Oppsigelser | | Stikkord: | Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 13-1 / Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 13-3 / Arbeidsmiljøloven - AML (2005) § 15-7 / Direktiv 2000/78/EF - Ikke-diskrimineringsdirektivet | | Note: | Opprinnelig levert som masteroppgave - Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet, 2017. | | Innhold: | Arbeidsmiljøloven § 13-1 bestemmer at «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt».[1] I forarbeidene til bestemmelsen er forbudet omtalt som en «gjennomføring» av EUs rammedirektiv om likebehandling i arbeidslivet.[2] Regler som skal svare til direktivets ble innført med en ambisjon om at Norge skulle ha «et vern på dette området som minst er på høyde med EU», selv om direktivet ikke er inntatt i EØS-avtalen.[3] Ambisjonen danner utgangspunktet for avhandlingen: Det rettslige hovedpoenget er at lovgiver har knyttet norsk rett til et annet rettssystem, og utviklingen i dette, under en forutsetning om at norsk rett skal holde «minst» samme nivå.
Det EU-rettslige forbudet mot aldersdiskriminering har utvidet kretsen av grupper som kan påberope seg diskriminering. På få år har EU-domstolen behandlet en anselig mengde saker, og forbudet er utviklet i flere retninger.[4] Alder er også et særegent diskrimineringsgrunnlag, som reiser særskilte spørsmål. Avhandlingen belyser noen spesielle problemstillinger som følger av at alder er en relativ og dynamisk faktor, og at alder som distinksjon i nasjonal rett blant annet er knyttet til økonomien, særlig gjennom pensjonssystemet.
Etter innføringen av forbudet i Norge avsa EU-domstolen dommer der den kategoriserte forbudet mot aldersdiskriminering som et «alminnelig EU-rettslig prinsipp». Domstolen har fortsatt å bygge på at forbudet har en særskilt rettslig status, noe som har betydning for reglenes gjennomslag i medlemsstatenes nasjonale rett. Dette er ikke ukontroversielt i EU.
Utviklingen av det norske forbudet er forutsatt å skje i takt med EU-retten. Hovedproblemstillingen i avhandlingen er derfor hva det EU-rettslige forbudet inneholder i dag. Jeg vil undersøke utviklingen av forbudet i EU-domstolens praksis, og drøfte noen følger av innføringen av forbudet i norsk rett. Deretter vurderer jeg særlig sanksjonssiden i norsk rett. Hovedvekten her ligger på erstatningsansvaret, som i 2014 ble skjerpet med innføringen av objektivt ansvar for aldersdiskriminering.[5]
Avhandlingen behandler tre hovedtemaer: Det første temaet er det EU-rettslige forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidslivet. Det andre er den særlige tilknytningen mellom EU-retten og norsk rett på dette området, ved at forbudet er «kopiert» i norsk rett, uten å være utslag av en folkerettslig forpliktelse. Det tredje temaet er forbudets status som alminnelig EU-rettslig prinsipp. Jeg vil behandle temaene i denne rekkefølgen, fordi det EU-rettslige forbudet utgjør malen for de norske reglene, og derfor må fastlegges først.
Det siste temaet, forbudets status som prinsipp, reiser spørsmål om forrang og direkte virkning, som i utgangspunktet er særegne for medlemsstatene i EU. De spørsmålene som reises her belyser noen særlige forhold som ville vært annerledes dersom Norge var medlem av EU. Derfor er det etter mitt syn hensiktsmessig å redegjøre for noen utgangspunkter etter gjeldende rett først, før disse problemstillingene behandles mot slutten av avhandlingen. Avhandlingen sikter ikke mot en uttømmende behandling av aldersdiskrimineringsforbudet. Prosjektet er heller å undersøke hva forbudet innebærer; alder er et forholdsvis nytt diskrimineringsgrunnlag, med en annen forankring.
[1] LOV-2005-06-17-62 (arbeidsmiljøloven) § 13-1.
[2] Rådsdirektiv 2000/78/EF av 27. november 2000 om generelle rammebestemmelser om likebehandling med hensyn til ansettelse og erverv (heretter benevnt «rammedirektivet»). Se Ot.prp.nr.104 (2002-2003) s. 8.
[3] NOU 2003:2 s. 7. Forutsetningen gjentas i senere forarbeider. Traktatbestemmelsen som hjemler direktivet har ingen parallell i EØS-avtalen. Se nærmere punkt 3.1.
[4] Xenidis (2017) på s. 33-37 viser til 51 avgjørelser fra EU-domstolen om aldersdiskriminering siden direktivet ble vedtatt i 2000.
[5] Se arbeidsmiljøloven § 13-9. |
|
|