| Tittel: | Rødt trafikklys og nedjustering av akvakulturtillatelser : En analyse av hjemmelsgrunnlaget for nedjustering av akvakulturtillatelser i medhold av trafikklyssystemet samt utvalgte erstatningsrettslige spørsmål ved nedjusteringsvedtak | | Ansvar: | Håvard Berntzen | | Forfatter: | Berntzen, Håvard  | | Materialtype: | Bok | | Utgitt: | Oslo : Sjørettsfondet, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo, 2019 | | Omfang: | 158 s. | | Serie: | Marius ; 518 | | Emneord: | Akvakultur / Erstatningsrettproduksjonsområdeforskriften / Fiskeoppdrett | | Stikkord: | Akvakulturloven (2005) § 9 / HR-1992-113-A (Trålrederi) / HR-1992-8-B (P-pilledom II) / HR-1995-230-K (Fett- og lim) / HR-2010-528-A / HR-2015-537-A (Bori I-dommen, Boligbyggelaget Romerike) / Produksjonsområdeforskriften (2017) § 12 / Rt-1981-462 (Malvik) / Rt-1992-1235 (Trålrederi) / Rt-1992-64 (P-pilledom II) / Rt-1995-738 (Fett- og lim) / Rt-2010-376 / Rt-2015-276 (Bori I-dommen, Boligbyggelaget Romerike) | | Note: | Opprinnelig avgitt som avhandling 2019. | | Innhold: | Denne avhandlingen ble skrevet mens jeg var vitenskapelig assistent på Nordisk Institutt for sjørett på Universitetet i Oslo i 2018, og er i hovedsak gjengitt her slik den ble levert 15. januar 2019. Jeg var der en del av det man kan kalle fortroppen til forskningsprosjektet «Rammevilkår og regelverk i havbruksnæringen», som ble startet høsten 2018 i regi av Nordisk institutt for sjørett, i samarbeid med både Universitet i Tromsø og Universitet i Bergen. Interessen i juridiske miljøer – og dermed også innen juridisk forskning – har lenge vært ikke-eksisterende for dette rettsområdet. Det er derfor gledelig at det nå satses. Fiskeoppdrett er ikke bare en viktig næring i Norge, men gir også opphav til mye spennende juss.
To uker etter avhandlingen ble levert, ble det foreslått endringer i akvakulturloven som nettopp tar opp i seg mye av kritikken som jeg og andre har fremmet mot hjemmelsgrunnlaget for å nedjustere akvakulturtillatelser på områdenivå, se høringsnotat fra Nærings- og fiskeridepartementet av 1. februar. Begrunnelsen for å endre loven var riktignok ikke at departementet nå var kommet i tvil om hjemmelsgrunnlaget for å nedjustere tillatelser i grupper – men derimot at «[e]n lovendring vil kunne bidra til å redusere lovtolkningsspørsmålene, øke legitimiteten til trafikklyssystemet og redusere incentivene til å ta ut søksmål» (høringsnotatet side 3). To ulike alternative lovendringer ble hørt, enten et nytt tredje ledd til akvakulturloven § 9 eller en ny § 10b i loven. Felles for begge var at lovendringen etter departementets syn ikke medfører en endring i rettstilstanden, kun en klargjøring.
Høringsinstansene var stort sett positive til en slik lovendring, selv om flere også var kritiske til at dette ikke medførte noen endring i rettstilstanden. Forslaget ble fulgt opp i Prop. 95 L (2018-2019), hvor man til slutt landet på å fremme dette som et nytt tredje ledd til akvakulturloven § 9. Flertallet i næringskomiteen tilrådet endringen, og det er ventet at lovendringen blir vedtatt av Stortinget 13. juni 2019.
All tvil om myndighetenes hjemmelsgrunnlag til å nedjustere «røde» trafikklysområder skulle nå være ryddet av veien. Dette medfører samtidig at store deler av mitt kapittel 3 tilhører rettshistorien. At dette skulle skje så fort, er selvfølgelig litt ergerlig – men det viser samtidig at kritikken som utvikles i kapittel 3, antakelig ikke er helt ufundert. Og uten at lovendringen er noe jeg skal ta æren for – den samme kritikken har med styrke blitt fremmet av andre, særlig Advokatforeningen – er det klart at departementet har vært kjent med mine synspunkter, blant annet gjennom foredrag jeg har holdt.
Lovendringen medfører at et søksmål om lovligheten av nedjustering fra oppdrettsnæringen nå vil måtte basere seg på brudd på Grunnloven § 97 eller EMK P1-1. Det er vel ikke utenkelig at også dette er en kamp oppdrettsselskapene er villige til å ta. Når man ser problemstillingen med «tilbakevirkningsbriller», ser man samtidig at det vil være gunstig for staten om lovendringen anses som en klargjøring heller enn en endring i rettstilstanden; i tilfelle har ikke lovendringen hatt noen tilbakevirkende kraft. Man aner her konturene av nye og vanskelige rettslige spørsmål, og det siste ordet om dette temaet er nok fortsatt ikke sagt.
Nøkkelord: havbruk, oppdrettsnæring |
|
|